Mandag er det sentralstyremøte i Høyre – nøyaktig syv måneder etter Ine Eriksen Søreide overtok sjefstolen i partiet.
Prosjektet begynner gradvis å ta form. Blant de tydeligste standpunktene er avslag på videreføring av avgiftskuttene på drivstoff: Eriksen Søreide advarer mot at norsk politikk er i ferd med å bli «et lappeteppe av krisepakker.»
Samtidig sier hun at Høyre «kan ta ansvar dersom det oppstår en ny akutt situasjon.»
Søreide er altså åpen for krisepakker – om det blir krise – men ikke et lappeteppe av pakker.
– Kan du forklare det resonnementet?
– Vedtaket i mars ble fattet i en brå og akutt situasjon av en krig som kom litt ut av det blå. IEA hadde et tydelig varsel om at vi ville stå overfor den største energikrisen, og prissjokket, i moderne historie, sier Søreide til Finansavisen.
Hun fortsetter:
– Nå er situasjonen mer oversiktlig i den forstand at vi vet at dette kommer til å vare. Det gjelder olje- og drivstoffpriser, men også matpriser kommer sannsynligvis til å øke, renter kan øke, og så videre. Folk og bedrifter får ulike utfordringer. Å da diskutere ulike avgiftslettelser flere ganger i året er ikke en god løsning på et varige problem.
Høyere oljepris nå
Hastekuttet i avgifter var en av de første, store sakene Søreide frontet som partileder. Helt konkret ble veibruksavgiften suspendert fra 1. april til 1. september.
Høyre begrunnet blant annet forslaget med at drivstoffprisene passerte 30 kroner literen «flere steder i landet .» I september har dieselprisen igjen passert 30 kroner enkelte steder.
Oljeprisen var en annen begrunnelse fra partiet. Brentoljen sluttet på 108,01 dollar fatet 25. mars, da forslaget ble fremmet. Mandag lå den igjen rundt 108 dollar fatet.
Hva gjelder pumpeprisene, lå bensin på 23,54 kroner literen og diesel på 26,48 kroner i gjennomsnitt den uken forslaget ble fremmet. Nå er snittprisene 24,99 og 26,70 kroner, ifølge DrivstoffAppen.
– Hva gjorde situasjonen i mars ekstraordinær, hvis du mener situasjonen ikke er ekstraordinær nå?
– Det er dette jeg har sagt med det var en brå endring ved at det plutselig ble en krig til i Midtøsten. Det førte med seg et umiddelbart perspektiv, og ikke minst at IEA varslet helt spesielle utsikter, som ikke slo til for fullt.
– Men IEA er tydelige på at vi ikke vil være tilbake i en normert situasjon på lenge, og at situasjonen fremdeles er akutt?
– Det er nettopp poenget. Dette er en varig utfordring.
– En varig krise?
– Det er en varig situasjon at vi sannsynligvis vil ha svingende drivstoffpriser så lenge det pågår krig i Midtøsten.
Søreide nevner tollsjokk, samt økninger i matpriser og renter som potensielle utfordringer.
– Den type langsiktige utfordringer, som spiller seg ut ulikt for ulike folk og bedrifter, må møtes med langsiktige løsninger, fastslår hun.
Frir til Vedum
Søreides langsiktige løsning er altså skattekutt. Partiet vil blant annet innføre et arbeidsfradrag på 1000 kroner i måneden og fjerne formuesskatten.
Høyre har invitert Senterpartiet, Fremskrittspartiet og KrF – de samme partiene som sikret flertall for drivstoffkuttene i vår – til å bli med på dette i stedet for å forlenge drivstoffkuttene.
– Mener du realistisk sett at man faktisk kan få gjennom slike kutt, når senterpartiet er på rødgrønn side?
– Vedum har forpliktet seg til et samarbeid med Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene, men har også vist vilje til å gå sammen med andre opposisjonspartier – i denne sammenhengen for å kutte avgiftene. Noe av det vi har foreslått i vårt alternative budsjett, er å fjerne CO2-avgiften på fiskeflåten. Der har Senterpartiet muligheten til å være med og gjøre noe, sier Søreide.
Senterpartiet er i utgangspunktet bundet av en budsjettavtale med regjeringen, men brøt avtalen i forbindelse med drivstoff-kuttene.
Partiet har ikke signalisert noe ønske om å bli med Høyre på mer generelle skattekutt, men har oppfordret til å forlenge avgiftskuttene på drivstoff.
– Hvorfor ikke forlenge avgiftskuttene når det er noe du vet man kan få til?
– Hvis man tenker på helårseffekten av å kutte veibruksavgiften er det 14,5 milliarder kroner. Det vil spise opp nesten alt handlingsrom til å senke skattene for folk og bedrifter, som er det man trenger for å håndtere prissjokk enten på drivstoff, mat eller noe annet. Det blir ikke riktig løsning.
Ine Eriksen Søreide
