– Skatteveksling som en del av et forlik er absolutt noe som man må se på, i tillegg til å gjennomføre betydelige skattelettelser for folk og bedrifter, sa Frp-sjef Sylvi Listhaug til Finansavisen tirsdag.
Det fikk Høyres Nikolai Astrup til å protestere.
– Jeg håper Listhaug nå snur og avlyser ideen om å økt selskapsskatt, sa Astrup til Finansavisen.
Men den som ikke protesterer er skatteadvokat Bettina Banoun i Wiersholm. Hun jubler.
– Det er veldig positivt at Frp åpner for å se på selskapsskatten som en del av løsningen i et skatteforlik, sier Banoun.
Hun satt i Torvik-utvalget, og gikk inn for nøyaktig det samme der.
Vil ha 2017-forliket tilbake
– Vi bør tilbake til 2017-forliket. Da var selskapsskatten 24 prosent og utbytteskatten 30 prosent. I dag favoriseres utenlandsk eierskap. En endring her med økt selskapsskatt, lavere utbytteskatt og reduksjon av formuesskatten vil motvirke forskjellsbehandlingen, og vil redusere insentivet til skattemessig emigrasjon, sier Banoun.
Det fremstår som merkelig at lav selskapsskatt skal være en hellig ku Bettina Banoun
Hun peker på at med dagens nivå på 22 prosent, ligger Norge under OECD-gjennomsnittet.
– OECD-gjennomsnittet ligger rundt 24 prosent, mens Storbritannia, Nederland, Spania, Tyskland, Italia, Frankrike og de fleste delstater i USA og Japan har 25 prosent eller høyere selskapsskatt, sier hun.
– De nordiske land har lav selskapsskatt, men erfaringen i Norge viser at reduksjonene i norsk selskapsskatt fra 28 til 22 prosent har skapt noen uheldige spenninger i skattesystemet, påpeker hun.
Tapt utenlandsk skatt
Hun sikter til at redusert selskapsskatt medførte at utbytteskatten i perioden 2014-2021 økte fra 28 til 31,7 prosent. Fra 2022 fikk utbytteskatten et nytt kraftig hopp til 37,8 prosent, mens annen kapitalinntekt beskattes med 22 prosent.
– Med det har det oppstått en utilsiktet forskjell mellom skatt på aksjeinntekter og skatt på andre kapitalinntekter på nesten 16 prosentpoeng. Redusert selskapsskatt medfører tapt skatteproveny fra utenlandsk kapital og tilsvarende økt skattetrykk for norske kapitaleiere. Dette har vært tilsiktet for å stimulere til økte investeringer, men det har samtidig ført til økt effektivitetstap andre steder i økonomien, sier Banoun.
– Det er altså en skatt bedrifter betaler når de går med overskudd. Formuesskatten må betales selv om bedriften går med underskudd. Det er først og fremst formuesskatten som gjør at investorer i Norge flytter ut. For meg henger ikke det sammen, sa Sylvi Listhaug om skattevekslingen i form av redusert formuesskatt mot økt selskapsskatt.
Samtidig sa hun:
– Man ikke kan øke selskapsskatten så mye som en fullstendig fjerning av formuesskatten vil innebære uten å gjøre Norge lite attraktivt for næringsvirksomhet.
– En hellig ku
Bettina Banoun mener noe økt selskapsskatt i Norge vil være et signal til verden.
– OECDs BEPS-samarbeid viser at skattekonkurranse er en politisk bekymring. En moderat økt selskapsskatt i Norge vil være et positivt signal og et bidrag til å snu trenden.
– En forsiktig økning i selskapsskatten vil også bidra til å redusere økningen i formuesulikhet. Det vil føre til reduserte spenninger i skattesystemet gjennom at det bygges opp mindre latent skatt i fremtiden og slik motvirke eventuelle slagsider ved fritaksmetoden. En økning vil også redusere forskjeller mellom selskaper innenfor og utenfor grunnrenteskatteregimet, sier hun, og:
– Samlet sett tilsier disse forhold en moderat økning av selskapsskatten på 2 prosentpoeng, til 24 prosent, kombinert med reduksjon av utbytteskatt og formuesskatt.
Selv om Nikolai Astrup nå har tatt kraftig til motmæle mot Sylvi Listhaugs utspill, påpeker Banoun at Høyre tidligere sammen med Venstre, KrF og NHO har vært på gli for å se på dette.
– Både de og Arbeiderpartiet bør revurdere dette, og finne sammen med Frp i et skatteforlik til beste for Norge. Det fremstår som merkelig at lav selskapsskatt skal være en hellig ku,
Bettina Banoun
