Der Wiersholm-advokat Bettina Banoun jubler for Frps forslag om å bytte bort formuesskatt mot økt selskapsskatt rister både BAHR-advokat Joachim Bjerke og Wikborg Rein-advokat Harald Hauge på hodet.

– På grunn av formuesskatten er ikke Norge et attraktivt sted å investere fra, og nordmenn velger å flytte. Hvis vi i tillegg øker selskapsskatten, vil Norge heller ikke være et attraktivt sted å investere i for utlendinger. I hvert fall ikke for selskaper som går med overskudd. Da er vi virkelig ute å kjøre, sier Bjerke til Finansavisen.

Økt selskapsskatt vil trolig være enda mer skadelig for landet på lang sikt enn det dagens formuesskatt er. Det sier ikke lite

Joachim Bjerke

Joachim Bjerke er topprangert advokat på skatt i Norge, og satt i Skattekommisjonen som ga sitt forslag til skatteforlik til regjeringen i sommer.

– Enda mer skadelig

– Økt selskapsskatt får begrenset effekt på kort sikt, men vil trolig være enda mer skadelig for landet på lang sikt enn det dagens formuesskatt er. Det sier ikke lite, sier Bjerke.

Les også

Jubler for Frps skatteforslag

– Det er veldig positivt at Frp åpner for å se på selskapsskatten som en del av løsningen i et skatteforlik, sier skatteadvokat Bettina Banoun som da taler Høyres Nikolai Astrup midt imot.

Han er ikke den eneste som slår tilbake mot Frp og Bettina Banoun.

– Formuesskatt og måten exitskatten er innrettet på svekker norsk konkurransekraft. Talenter drar, og vi taper konkurransen om å tiltrekke oss talenter. Selskapsskattenivået er også en del av konkurransekraften vår, og vi ligger snart høyest i Norden hvis Danmark senker sin selskapsskatt, sier Wikborg Rein-advokat Harald Hauge.

– Jeg tror derfor ikke vi kan gå den veien, og provenybesparelsen er begrenset med bare cirka 4 milliarder pr. prosentpoeng økning.

– Gjør livet enklere

Andre skatteadvokater er imidlertid enige med Frp og Banoun.

Les også

Åpner for skatteveksling: – Manisk opptatt av selskapsskatten

Det hadde vært mer naturlig å problematisere formuesskatten enn selskapsskatten, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

– En slik omlegging vil gjøre livet enklere for norske næringsdrivende som da vil betale mindre utbytteskatt for å betale formuesskatt. Endringen vil også sørge for mer likebehandling av investorer, uavhengig av hvor de kommer fra. En annen fordel er at man også vil betale mindre formuesskatt når selskapet en eier går dårlig, sier Daniel Herde, partner i Deloitte Advokatfirma.

– For meg er det en gåte at ikke Skattekommisjonen gjorde noe med problematikken rundt skatt for å betale skatt. En kunne enkelt ha laget en regel om at en får fradrag i utbytteskatten for betalt formuesskatt, sier han.

Espen Ommedal i Thommessen er opptatt av at norsk formuesskatt favoriserer utenlandske eiere.

– Ved å gjøre en skatteveksling helt eller delvis fra formuesskatt til en økt selskapsskatt reduseres denne ulempen. Selskapsskatt betales både av norske og utenlandske eiere. Videre, selskapsskatt er skatt på overskudd, og ikke slik som formuesskatt, en skatt på papirverdier og illikvide eiendeler.

Ommedal vil imidlertid ikke strekke seg langt i skattevekslingen.

Les også

Ut mot Listhaug: Skattefeide i borgerlig leir

– Jeg blir bekymret når Sylvi Listhaug åpner for å øke selskapsskatten, sier Høyres Nikolai Astrup. Tidligere har Høyre vært åpen for det samme.

– Selskapsskatten må ikke settes til nivåer som i seg selv hemmer attraktiviteten til å eie og drive virksomhet i Norge. Tilsynelatende er det et visst rom for økning her.

Vil bare ha kutt

Selv om Finansavisens spørsmål handlet om veksling av skatt krone for krone er alle skatteadvokatene mest tilhenger av ensidig kutt i formuesskatt.

– Spørsmålet er om reduksjon av formuesskatt må kompenseres, eller om bedre kostnadsstyring fra norske myndigheter ville kunne dekket dette inn, sier Ommedal.

– Formuesskatten må fjernes eller reduseres på egen kjøl, krever Harald Hauge.

– Hvis formuesskatten ikke fjernes er det kritisk at den gir minst mulige uheldige utslag, det vil si at arbeidende kapital og store kapitalinnhentinger skjermes mest mulig, rimelig utsettelse ved underskudd, og at det innføres romslige overgangsordninger ved børsintroduksjon. Det siste innebærer at verdsettelsene for unoterte foretak må videreføres ved fortsatt eierskap i inntil ti år, legger han til.

Det er ikke et spørsmål om selskapsskatten kan økes, men når og hvor mye den må reduseres.

Joachim Bjerke

– Må reduseres

Joachim Bjerke argumenterer for sin motstand mot økt selskapsskatt.

– Norge må være et attraktivt land både å investere fra og å investere i. Da må vi både redusere formuesskatten og i hvert fall ikke være vesentlig dårligere enn de nordiske landene hva gjelder selskapsskatt, sier han.

Bjerke peker på at Sverige har lavere selskapsskatt enn Norge, og gunstigere avskrivningsregler. Finland har lavere selskapsskatt enn Norge, og skal redusere satsen ytterligere til 18 prosent fra 2027. Danmark er det eneste landet som har like høy skattesats som Norge, men der har den nye regjeringen sagt at de vil redusere skattesatsen fra 22 prosent til 19 prosent over de neste tre årene.

– Hvis Norge i dette klimaet skal velge å øke selskapsskatten vil det være få grunner til å investere i Norge – for selskaper som kan velge hvor de skal investere. Da gjør vi oss avhengig av skjermede næringer og andre som ikke konkurrerer om investeringer fra utlandet – samt de næringene som er særegne for Norge, og som har en ekstra lønnsomhet, som grunnrentenæringene, sier Bjerke.

– Hvis man ønsker at Norge skal ha et konkurransedyktig skattenivå for næringslivet, er det ikke et spørsmål om selskapsskatten kan økes, men når og hvor mye den må reduseres.