Langrenteoppgangen fortsetter ufortrødent, og oppgangen tolkes nå også som et potensielt krisevarsel til markedene.

I helgen avviste USA Irans forslag til løsning for å gjenåpne Hormuzstredet. Det utløste et nytt, tydelig nedsalg i amerikanske statsobligasjoner. Den tiårige statsobligasjonsrenten var mandag 5,23 prosent. Drivkraften er særlig at det nå er fare for enda høyere energipriser, eller i det minste at de forblir høye uventet lenge. Dermed er det økt fare for at inflasjonen vil ta av igjen. 

Når i tillegg Federal Reserve (Fed) i høst har vist seg villig til å ta i for å holde inflasjonen nede, blir resultatet økt frykt for en oppbremsing. Overfor Bloomberg snakker nå analytikere om fare for resesjon, og de finner næring i at gapet mellom korte og lange renter nå er unormalt lavt. 

Invertert? Igjen?

I forrige uke var gapet mellom ti- og toårige statsrenter nede i 20 basispunkter, en uvanlig lav differanse. Neste skritt kan bli at lange renter er lavere enn korte, en invertert rentekurve.  

En intuitiv tolkning av en invertert rentekurve er at markedene forventer kraftig renteoppgang på kort sikt, og så en periode med svak vekst og derfor også lavere styringsrenter.

Det har tradisjonelt vært det sikreste tegnet på en forestående resesjon i USA. Den muligheten utelukker seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets og seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie nå.

– En invertert rentekurve har varslet 20 av de siste fire resesjonene, sier Cekov spøkefullt.

Falske varsler

Federal Reserve i Cleveland har gjennomgått alle periodene med inverterte rentekurver i nyere tid, og slår fast at inverterte rentekurver kom i forkant av alle de siste åtte resesjonene. Den siste av disse, i 2020, skyldtes imidlertid pandemien, og her var rentekurven trolig nesten uten betydning for forløpet.

Cleveland Fed peker dessuten på minst tre falske resesjonsvarsler fra rentekurvene, inkludert perioden mellom 2022 og 2024.

– Om rentekurven nå blir invertert, er det et tegn på at markedet venter at renten skal ned, sier Cekov.

– Men i så fall er det et åpent spørsmål om renten skal ned fordi inflasjonen synker eller fordi Fed må svare på en resesjon, understreker han. 

Les også

Tror han må fortsette å heve

Onsdagens renteheving fra Fed er «sikker». Analytikerne er dessuten overbevist om at det kommer et par til i vinter.

– Nå er det få tegn til en resesjon. Selv om sysselsettingsratene har falt mye, har vi ikke fått en resesjon. Både arbeidsmarkedet ellers og PMI-ene indikerer god vekst, sier Cekov, og viser til at Atlanta Feds nåindikator GDPNow tilsier at BNP-veksten i inneværende kvartal er på 5 prosent (årlig rate).

– Sterkere og sterkere

– Vi så mye på rentekurven sist den var invertert, men det skjedde ikke noe i økonomien da, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie.

– Jeg er ikke bekymret for at amerikansk økonomi er på vei inn i en resesjon. Tvert imot ser veksten sterkere og sterkere ut.

Magnussen understreker at nivået på langrentene i seg selv betyr en viss nedkjøling av amerikansk økonomi.

STERK VEKST: Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie mener rentekurven er en dårlig indikator for mulige resesjoner. Foto: Iván Kverme

– Men økonomien er robust, så i hvert fall så lenge langrentene ikke gir en betydelig smell i aksjemarkedene, tror jeg ikke på noen resesjon. 

– Minst to hevinger

Cekov tror Fed vil måtte ta i betydelig mer enn ventet for at økte styringsrenter skal utløse en resesjon.

– Vi venter at Fed skal heve i hvert fall to ganger til. Arbeidsmarkedstallene må være svake de neste tre månedene for å hindre dette, tror Cekov.

– Jeg tror ikke på noen resesjon i høst, og heller ikke neste år. Da måtte Fed ha hevet mye mer enn vi venter.