Har bare timer på å skaffe penger

Jon H. Nordbrekken har bare timer på seg til å skaffe mer penger om selskapet skal få en siste mulighet til å overleve.

PublisertPubl. 29. sep. 15:58 | OppdatertOppd. 30. sep. 09:04
Article lead
TIDEN AV VEIEN: Investor og gründer Jon Harald Nordbrekken jobber som besatt for å hente penger til selskapet han forsøker å redde.  FOTO: Iván Kverme

– Det jobbes kontinuerlig, sier Jon H. Nordbrekken til Finansavisen.

I midten av juni ble han ny styreleder som fikk i oppdrag å redde selskapet, men det har vist seg langt tøffere enn han trodde. Pengene har rent ut i stor fart, inntektene har aldri kommet og ingen har tatt tak i situasjonen. De seneste månedene har man levd fra hånd til munn, og et konvertibelt lån i sommer var redningsplanken som skulle holde selskapet flytende ut september.

– Hvor mye penger trenger dere for å holde selskapet i live?
– Det spørs hvor lenge du snakker om, svarer Nordbrekken.

FIRE SOTRE: Her holder Next Biometrics markedsoppdatering hvor Andreas Akselsen (midten), konsernsjef Ulf Ritsvall (ryggen til) og Håkon Sæter (til venstre) snakket sammen. Det er nå fire store aksjonærer som bestemmer det meste i selskapet FOTO: Iván Kverme

La seg flat

Fingeravtrykksselskapet Next Biometrics har svidd av rundt halvannen milliard kroner i sin løpetid, og det meste er brukt på utvikling av fingeravtrykkssensorer. Inntektene har vært ørsmå sammenlignet med utgiftene. For 2025 ble det guidet en toppline på 200 millioner kroner, men fasit ble 18. I slutten av august sendte selskapet ut en børsmelding hvor konsernsjef Ulf Ritsvall la seg flat. Budskapet var i klartekst at de skulle slutte å guide inntekter som ingen trodde på, og heller melde bekreftede kjøpsordrer.

«Våre prognoser for den tradisjonelle sensorvirksomheten har vært for optimistiske, og ansvaret for det ligger hos meg.», sa Ritsvall i meldingen.

I den samme børsmeldingen ble det understreket at kontantbeholdningen ville vare til ut september, men da måtte det mer arbeidskapital på plass. Så langt har det ikke skjedd.

– Dere må ha penger veldig raskt?

– Ja, ja. Det jobbes med saken, sier Nordbrekken.

Fortsatt konsernsjef

Nordbrekken og de andre store aksjonærene som nå bestemmer, har valgt å satse alt på ett kort. Fingeravtrykkssensorer skal fases ut, og alt skal satses på fingeravtrykkslesning direkte på skjerm, eller det som benevnes som «anywhere on display».

Det har vært jobbet med salg av den øvrige virksomheten for å skaffe inntekter og å kutte kostnader, men det har ikke lykkes. I tillegg sitter selskapet på et lager av fingeravtrykksbrikker til en verdi av anslagsvis 60 til 70 millioner kroner. Heller ikke der har man klart å generere inntekter.

– Brikkesensorene skjønte jeg ganske raskt at man har holdt på med i mange år, men uten at det har gitt annet enn enorme tap. Det er bare én mulighet igjen, og i november får vi flere svar fra dem som driver med utviklingen om det kan bli noe, sier Nordbrekken.

Investoren mener det tidligere styret og ledelsen er bedre enn ham til å svare på all elendigheten. Han undrer seg over at det aldri ble tatt tak i kostnadssiden når de så at inntektene uteble.

– Ritsvall er konsernsjef, og har vært i selskapet siden 2021. Du legger mye ansvar på den tidligere ledelsen, men han har jo vært en sentral del av den. Like fullt er han fortsatt konsernsjef?

– Det kan man sikkert si, men han er nå det. I tillegg har vi satt inn Peter Heuman i selskapet som har vært leder tidligere, sier Nordbrekken.

Ingen omsetning i tredje kvartal

Det er fire store aksjonærer som kontrollerer det meste av selskapet, og som har puttet inn penger. Det er i tillegg til Nordbrekken, Hans Herman Horn, familien Akselsen fra Fredrikstad og Hermann Flinder. Om de ønsker å grave dypere i lommene for å redde stompene nok en gang er usikkert, men det haster. Nordbrekken forteller at de har jobbet hardt for å få ned kostnadene, og at det er håp om å komme ned til 3 til 4 millioner kroner i måneden om man får solgt ut brikkedelen.

– Utfordringen er disse langene halene. Det er ikke bare å kutte snora for å få bort kostnadene. Det har vært et konglomerat av underselskaper, og de har ikke ligget på Toten eller Hamar. Det er snakk om India, Kina og mange andre steder, sier Nordbrekken.

Etter at det ble lovet tydeligere kommunikasjon rundt inntektene er det for tredje kvartal ventet lite inntekter som kan være med å lette situasjonen.

– Det er ingen omsetning i selskapet lenger. Det er null, men det er kontinuerlig møter mellom de fire store aksjonærene, sier Nordbrekken.

Ulf Ritsvall har ikke besvart Finansavisens henvendelser. 

Legg til MittFa

NY
Lag din egen nyhetsfeed

Informasjon om bruk av AI