En av de aller største endringene i forslaget til statsbudsjett onsdag var at Oljefondet neste år må klare seg nesten helt uten tilførsel av ny kapital fra statskassen.
I 2022 var tilførselen hele 1.090 milliarder kroner, mest på grunn av hysterisk høy gasspris. I årene etter er tilførselen gradvis redusert, og lander i år trolig på rundt 216 milliarder kroner.
I 2027 blir det bare 6,7 milliarder kroner.
Kjøper 1 mrd. daglig?
Hvis det faktisk går sånn, er at det er nesten utenkelig at Norges Bank kan komme til å selge kroner for å skaffe valuta som skal overføres til Oljefondet. Når det ikke er noe å tilføre, blir det heller ikke noe å veksle.
– Jeg regner meg frem til at budsjettet legger til grunn et kronekjøp på rundt 270 milliarder kroner neste år, altså litt over 1 milliard om dagen, sier valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie.
I så fall vil kronekursen få et betydelig bidrag i sterkere retning hver dag neste år.
Tror ikke på tallene
Men Østnor tror slett ikke på statsbudsjettets oljepristall og anslag for oljeskatteinngangen.
I statsbudsjettet anslås neste års samlede oljeskatteinngang til 359 milliarder kroner.
– Vi kommer til rundt 250 milliarder kroner høyere beløp, altså 610 milliarder kroner, sier Østnor.
– Feil priser
Grunnen er todelt. Den ene er at dagens terminpriser for olje og gass ligger høyt over terminprisene regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet.
– Regjeringen har lagt 75 dollar fatet neste år til grunn og en gasspris som tilsvarer 57 dollar fatet i oljeekvivalenter. Vi har en oljepris på 86 dollar fatet, og akkurat nå handler neste års terminpriser for gass nesten dobbelt så høyt som regjeringen har lagt til grunn.
– Skyldes det at Finansdepartementet satte cut-off for økonomiske data tidligere i høst?
– Hvis de hadde satt cut-off i midten av august, så ville de kommet til en oljepris på rundt 80 dollar fatet. Da ville de kommet til 135 milliarder kroner samlet i økt olje- og gassskatt gjennom neste år, anslår Østnor.
– Altså halvparten av det du mener de bommer med. Skyldes resten at de budsjetterer altfor forsiktig?
– Det er vanskelig å spekulere i. Vi har alltid vært usikre på når de setter cut-off. Vi har tidligere sett at de har operert med helt utdaterte inflasjonsprognoser, så i realiteten kan cut-off være tidligere enn august, tror han.
– Vet allerede mye
I tillegg til at terminprisene regjeringen har satt virker urimelig lave, peker Østnor på en annen faktor som også trekker i retning av langt høyere oljeskatteinngang. Oljeskatten for 2027 bestemmes delvis av inntektene i 2026 og delvis av inntektene i 2027. For å unngå strafferenter vil oljeselskapene bestrebe seg på å betale like mye høsten 2026 som våren 2027.
– Vi vet allerede mye om hva selskapene betaler i august, september og oktober, 255 milliarder kroner. Dette beløpet må oljeselskapene melde inn i august. Da legger vi til grunn at de minst betaler like mye i første halvår 2027.
Med utgangspunkt i at oljeselskapene betaler 255 milliarder kroner i høst, og vesentlig høyere terminpriser fremover, kommer DNB Carnegie frem til 338 milliarder kroner i oljeskatteinngang bare i første halvår neste år. Det er ikke langt under Finansdepartementets anslag for hele 2027.
– Så bruker vi terminprisene vi ser nå, og anslår oljeskatten for andre halvår til 274 milliarder kroner. Da blir totalen 610 milliarder kroner, og ikke de 359 milliardene regjeringen anslår.
– Stram likviditet
– Hvis terminprisene treffer, så betyr det at nesten hele det daglige kronekjøpet du først regnet deg frem til forsvinner?
– Ja, da går kronekjøpene nesten i null, sier Østnor.
I desember legger Norges Bank frem sin likviditetsprognose for 2027, og da håper Østnor at sentralbanken har lagt ferskere terminpriser til grunn enn regjeringen har gjort i statsbudsjettet.
– For hvis Norges Bank bommer mye, så får vi en periode med veldig mye lavere strukturell likviditet, og det kan slå ut i pengemarkedsrentene.
Magne Østnor