I Nasjonalbudsjettet varsler regjeringen i det stille overgangen til en helt ny fase i norsk økonomi: Æraen med store påfyll fra olje- og gassinntektene til Oljefondet er over. Neste år stuper påfyllet til fondet fra anslåtte 216 milliarder kroner i år til bare 6,7 milliarder kroner neste år, anslår Finansdepartementet.
På det meste, i 2022, var tilførselen til Oljefondet på hele 1.090 milliarder kroner. I gjennomsnitt over de siste fem årene har fondet fått tilført 550 milliarder kroner årlig.
DNB Carnegie mener Finansdepartementet bommer grovt med sitt anslag om bare 6,7 milliarder kroner til Oljefondet neste år, men tidspunktet nærmer seg uansett raskt.
Mindre moro
– Om tilførselen blir null, så er ikke det noe tegn på at noe er galt. Det er bare en ny realitet, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets.
– Tiden for å bruke penger på «morsomheter» i statsbudsjettet er over, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Norske finansministre har, innenfor Handlingsregelen, kunne bevilge rundt 15 milliarder kroner mer hvert år for å gjøre noe nytt eller gøyalt. Alle nye tiltak fremover må finne dekning andre steder, hvis man holder seg til handlingsregelen, understreker han.
– Det gjør det mye mer utfordrende å være finansminister fremover.
«Haikjeften»
Både Olsen og Andreassen viser til «haikjeften» daværende finansminister Siv Jensen (FrP) brukte som illustrasjon på gapet mellom vedvarende vekst i regelstyrte utgifter, ikke minst på grunn av eldrebølgen, og bruk av avkastningen fra Oljefondet.
– Prinsipielt er det ingen grunn til å endre uttaksregelen fordi fondet ikke vokser mer, mener Andreassen.
– Men det vil være en merkedato. Hvis noe galt skulle skje med fondet, som vi har opplevd før, så vil vi ikke lenger få den automatiske reparasjonen ved at fondet blir tilført betydelig midler, understreker han.
Dessuten:
– Om fondets verdi skulle bli stående på 22.000 milliarder, så ville vi med 2,7 prosent uttak kunne overføre rundt 600 milliarder kroner årlig til statsbudsjettet. Beløpet vil ikke synke, men det vil synke som andel av økonomien fordi BNP vokser, sier Andreassen.
Ukraina merkes
– Vi vil få økte utgifter til blant annet eldre og forsvaret, og vil ikke lenger kunne legge til grunn at de blir dekket ved at fondet vokser mye i verdi. Haikjeften er blitt videre, blant annet ved at vi har varslet at vi er beredt til å hjelpe Ukraina i lang tid, sier Andreassen.
Han viser til at uttaket i neste års statsbudsjett ikke ville vært 2,7 prosent av fondets verdi, men 2,3 prosent om man holdt Ukraina utenfor.
Norge kan ha flaks ved at løpende olje- og gassinntekter blir større enn ventet, eller ved multipelekspansjon i fondets plasseringer.
– Men prioriteringsutfordringene vil uansett bli mer like det andre land har levd med lenge. Hvis noe skal prioriteres opp, så må noe annet prioriteres ned. Vi går fra både et høyere nivå på velferden og vekst i dette nivået, til at vi bare vil ha høyere nivå på velferden, uten større vekst enn i andre land.
Egentlig innstramming
I realiteten vil det til og med bli en viss innstramming fremover:
– Når overføringene fra fondets avkastning står stille og BNP vokser, så synker overføringene som andel av økonomien. Da må vi enten redusere utgiftene som andel av BNP eller øke inntektene, altså øke skatter og avgifter, varsler Andreassen.
– Alle har vært klar over at denne dagen ville komme, men den er blitt utsatt til nå. Vi har tjent stort på Ukraina-krigen. Nå har vi også hjelp fra AI og annet i fondets plasseringer. Det har gjort at vi har kunnet utsette tidspunktet for å sette tæring etter næring, sier Andreassen.
– Men vi starter fra det mest fornemme utgangspunktet noe land har hatt noen gang! Det er ikke noe krisesignal at fondet snart ikke blir tilført penger netto, men vi kan ikke lenger basere oss på et fond som øker i forhold til økonomien vår.
– Må lære å prioritere
– For neste år legger statsbudsjettet opp til en merbruk av oljepenger på 4-5 milliarder kroner. Det er ikke veldig mye. Handlingsrommet man har hatt virker å være over, mener Olsen.
Han understreker at uttaket er på 2,7 prosent av Oljefondets verdi.
– Det betyr at vi har drøye 60 milliarder å gå på før vi er på 3 prosent. Og så har du de 85 milliardene til Ukraina. Det er lov å håpe at det ikke varer evig. Det er derfor noe rom å gå på potensielt, sier Olsen.
– Men selv om situasjonen er mye mer luksuriøs enn for eksempel i Frankrike, så blir det mer krevende. Man må lære seg å prioritere.
Selve tidspunktet for når Oljefondet ikke lenger får friske penger fra sokkelen er mindre viktig:
– Det er mer symbolsk, og bidrar ikke stort til eller fra for Oljefondet.
– Robust regel
Professor Ragnar Torvik ved NTNU, som leder regjeringens finanspolitikkutvalg, understreker at handlingsregelen er robust nettopp for situasjonen Norge er på vei inn i.
– Selv når hele oljeæraen er over, og det ikke kommer noen inntekter fra olje- og gassvirksomheten, vil vi ikke ta av Oljefondets hovedstol. Vi vil fortsatt bare ta av avkastningen, sier Torvik.
– Fondets verdi vil forhåpentligvis fortsette å vokse, understreker han.
– Men det er en interessant observasjon at vi nå akkurat finansierer det statsbudsjettet trenger ekstra med den løpende inntekten fra oljevirksomheten.
I likhet med Olsen og Andreassen viser Torvik til at Oljefondets verdi fremover vil synke, målt mot BNP.
Kjetil Olsen
Harald Magnus Andreassen
Ragnar Torvik
