
Gavepakke fra Belgia til norske gründere
I EU må rundt 60 millioner gasskjeler erstattes med varmepumper innen 2030. Norske Tequs er rigget for å kapre markedet.
– Jeg har alltid vært en ganske utålmodig fyr som har vært avhengig av å få ting til å skje for å trives. Å være vitne til noe som ikke fungerer eller som åpenbart har et forbedringspotensial, men ikke gjøre noe med det, er umulig for meg, sier Joakim Søgård.
For noen år siden ble han ansatt i et stort, statseid konsern hvor alle prosesser og initiativer gikk ekstremt sakte, og det var heller ikke mulig å tenke nytt. Samtidig som han jobbet der, jobbet han med et IT-prosjekt sammen med Kenneth Grande.
Ved siden av ham sitter Marius Sandem og smiler. De to kjenner hverandre fordi deres respektive koner er bestevenninner. Sandem var skolelei og tok fagbrev som kuldemontør. Men han ville mer, og reiste til fagskolen for kulde- og varmepumpeteknikk i Trondheim.
– Jeg har jobbet som selger for grossist, vært prosjektleder og hatt flere roller i bransjen. Så fikk jeg en idé om å lage en bedre og billigere CO2-varmepumpe. Og som mannfolk flest snakker vi mye om mat og jobb. Jeg håpet å kunne overtale Joakim til å bli med, sier Sandem.
Tequs AS
Navn: Joakim Søgård (35) og Marius Sandem (33).
Forretningsidé: En varmepumpe som erstatter fossil oppvarming.
Ambisjon: Omsette for mellom 300 og 400 millioner kroner om tre år.
Finansiering: Har hentet i underkant av 5 millioner kroner, og skal hente 15 millioner til.
Eiere: Hovedaksjonærer er Kenneth Grande (30%), Marius Sandem (30%), Joakim Søgård (30%).
– Egentlig var jeg opptatt med et e-helseprosjekt sammen med Grande, men det som fanget min interesse, var at Marius var prosjektleder i et stort, internasjonalt selskap som ønsket seg et produkt som ikke fantes. Da var det åpenbart et behov, sier Søgård.

De laget et case, fant priser på komponenter, fant ut hva det ville koste å bygge denne typen varmepumpe og bygget selv en prototype og et testlaboratorium.
– På NTNU finnes det ekstremt mye kunnskap om kjøleteknikk og varmepumper, så det er oppsiktsvekkende at vi ikke har noen teknologiselskaper i Norge som utvikler varmepumper når den fremste kunnskapen er her, sier Søgård, som fikk Grande til å finansiere dette fordi de to gründerne ikke hadde råd selv.
Lån til pipehatten
Det viste seg at piloten fungerte. En løsning som kan snu opp ned på hele varmepumpeindustrien:
– Vi har laget en CO2-varmepumpe som kan varme opp vann til 90 grader, mens andre konvensjonelle bare kan varme opp til 60 grader. Og innen 2030 skal EU fase ut bruken av gasskjeler for oppvarming av større bygg til fordel for varmepumper. Det innebærer at rundt 60 millioner gasskjeler må erstattes, sier Søgård.

– Vi opplever stor interesse, for CO2 er et klimanøytralt kuldemedie. Fluorgasser skal også fases helt ut, og til slutt vil bransjen kun bestå av naturlige kuldemedier, forklarer Sandem, som legger til at deres varmepumpe kan brukes på allerede eksisterende radiatoranlegg.
Rørleggerne vil mest sannsynlig oppleve at det vil eksplodere i henvendelser
Da de så at alt fungerte som det skulle, sa de opp jobbene sine.
Dette var i august i fjor, etter å ha fått en avtale med den italienske leverandøren Rivacold, Europas største produsent av kjøle- og frysemaskiner.
– Vi har begge boliglån og små barn, og lånte opp til pipa privat, fortsetter Søgård.
– Vi trengte hjelp til tekniske krav og EU-godkjenning. Rivacold har også en innsikt få andre har, og de har eget laboratorium. Fra neste år skal de produsere på samlebånd for oss. De har kapasitet til å produsere 1.000 varmepumper hver dag, forteller Sandem.
Finnes alternativer
– Hvilke alternativer finnes?
– Det er ikke alltid best med CO2. Ammoniakk og hydrokarboner som for eksempel propan er også gode kuldemedier, og alle har sine ulike bruksområder. Det er også noe overlapp.
– Men hvem er deres typiske kunder?
– Hoteller og andre bygg med mye tappevann. De som har aircondition, oppvarming og kjøling. Storkjøkken. Når du produserer varme med varmepumper, får du en kald og varm side. Den kalde siden kan for eksempel brukes til å holde et lager med løk kaldt. Den varme siden kan brukes til tørking av løken. Det samme gjelder for hoteller. De vil ha det kjølig om sommeren, men de trenger jo mye varmt vann til dusjene. Da får de gratis oppvarming av tappevann fordi airconditionen må stå på uansett, fortsetter den faglærte kuldemontøren, og legger til at deres sluttkunde i hovedsak vil være entreprenører som ser at det er lite effektivt å varme opp med elkjeler.

– Hva er ambisjonsnivået?
– Vi har begynt å selge, og de første maskinene fra Italia får vi i første kvartal neste år. Litt avhengig av størrelse koster de mellom 300.000 og 900.000 kroner, men Enova kan dekke nesten hele investeringen, hevder Sandem.
Søgård legger til:
– Vi tenker globalt. Om tre år sikter vi mot en omsetning på mellom 300 og 400 millioner kroner. Utlandet er et langt større marked, og det er relativt enkelt å manøvrere denne typen produkter på tvers av Europa, sammenlignet med mye annet. Den store utfordringen er at noen må installere dem. Vi gjør installasjonen enklere. Pumpene kommer ferdig i en boks hvor det bare er å koble til strøm og vann. Det gjør det også enklere for oss å holde kontrollen og kvaliteten oppe. Typisk vil en installasjon av varmepumper fra oss reduseres fra tyve til to dager, sier Sandem.
– Er det kun kuldemontører som kan installere disse?
– Nei, det holder at du er en dyktig rørlegger. Rørleggerne vil mest sannsynlig oppleve at det vil eksplodere i henvendelser. Vi snakker med mange rørleggere som posisjonerer seg for varmepumpeveksten, og vi er klare, sier Søgård.
