–  Hvis det skjer i nesten hvert kvartal, er det kanskje ikke en engangseffekt, spør NHH-førsteamanuensis Finn Kinserdal retorisk.

Det er populært for børsnoterte selskaper å justere regnskapstall med alternative måltall høyt oppe i kvartalsrapportene. Begrunnelsen er at det skal representere den underliggende driften på en mer korrekt måte, men beskyldningene har vært at selskapene pynter tallene slik at de fremstår bedre enn de egentlig er.

Strømselskapet Elmera, som tidligere het Fjordkraft, tar i bruk slike grep.

– Elmera har i alle sine regnskapsrapporter med engangseffekter de mener ikke er en del av ordinær drift, sier Kinserdal.

Pynter regnskapet

En gjennomgang Finansavisen har gjort viser at Elmera konsekvent har justert den underliggende driften. 

De har justert sitt driftsresultat før renter og skatt (EBIT) 22 av 25 ganger til det bedre siden de ble børsnotert i 2018.

Selskapet, som byttet navn i april 2022, har falt kraftig på børs siden toppnoteringen i 2020 og var lenge sterkt mislikt blant norske investorer og småsparere. I 2020 toppet aksjen på 95,20 kroner, mens kursen nå står i 32,10 kroner.

I tredje kvartal 2021 hadde de en EBIT på 37,4 millioner kroner, men justerte opp hele 88,8 millioner. I andre kvartal i fjor jekket de opp fra 44,1 millioner til 105,5 millioner kroner, mer enn en dobling av det opprinnelige tallet i begge tilfeller.

Les også

Har pyntet regnskapet i 24 av 26 kvartaler

Otello Corporation har siden 2013 pyntet på driftsresultatet i 24 av 26 kvartaler. Selskapet skylder selv på mange restruktureringer.

Justerer vekk oppkjøp

Til sammen har selskapet justert seg til et forbedret resultat på 538 millioner kroner siden børsnoteringen, en differanse på over 18 prosent fra den faktiske EBIT. 

Men det virker også som det er en inflasjon i å justere mer i selskapet. Differansen har bare økt de seneste årene. Siden 2022 har selskapet justert seg til en samlet EBIT på 1,18 milliarder kroner mot 883 millioner, en oppgang på over 30 prosent.

Elmera holder også avskrivninger av oppkjøp utenfor EBIT. En rekke selskaper gjør også det samme som dem, men kaller det istedenfor for driftsresultatet før renter, skatt og amortiseringer (EBITA).

Det siste året har selskapet holdt over 120 millioner kroner utenfor justert EBIT når de gjør avskrivninger av oppkjøp, noe Finn Kinserdal syntes er veldig spesielt.

– Jeg har aldri sett før at avskrivninger fra oppkjøp av immaterielle eiendeler justeres vekk og bedrer det justerte resultatet, sier han.

Får slakt

– I utgangspunktet er jeg positiv til at selskapene gjør et ærlig og edruelig forsøk på å vise resultater renset for unormale og spesielle inntekter og kostnader, men i Elmera sitt tilfelle er det mer villedende enn veiledende.

– Dessverre har det nemlig blitt slik at justerte resultater har blitt EBBS: «Earnings before the bad stuff». Elmera er heller ikke et unntak. Det er påfallende at de justerte resultatene til Elmera nesten alltid har vært bedre enn det offisielle resultatet.

STERKT KRITISK: Finn Kinserdal mener Elmeras bruk av justerte regnskapstall er mer villedende enn veiledende. Foto: NHH

Kinserdal påpeker også at selskapet ikke er alene om å justere, og at praksisen føk til værs etter regelendringer i regnskapsrapporteringen.

– Elmera er ikke alene om å justere regnskapstall. Det eksploderte etter at IFRS (internasjonal regnskapsstandard) forbød bruk av ekstraordinære poster, fordi selskapene misbrukte den klassifiseringen. Både vanlige og uvanlige poster ble dermed tatt med i driftsresultatet.

– Da begynte det å dukke opp spesielle poster, engangsposter eller lignende som en egen linje i drift, selv om det egentlig ikke er tillatt. Mange selskaper rapporterer også justerte resultater utenfor det offisielle regnskapet sånn at de slipper å krangle med revisor.

Overhodet ikke enig

Selskapet selv mener de har alt rett på sin side og finansdirektør Henning Nordgulen er overhode ikke enig med regnskapseksperten Kinserdals uttalelser.

– Vi justerer for å gi investorene den beste forståelsen av selskapets underliggende drift, og ikke bli forstyrret av for eksempel markedsdrevne bevegelser i kontraktsverdier og derivater. Rapportene inneholder også ikke-justerte tall, og det er alltid en detaljert redegjørelse i notene over hva som er justert.

– Siden ett av prinsippene er å justere for oppkjøpsrelaterte avskrivninger, vil justeringene nesten alltid bli til det bedre.

UENIG: Finansdirektør Henning Nordgulen i Elmera mener de justerer konsistent og korrekt. Foto: Iván Kverme

Finn Kinserdal mener at selskapet ikke gjør et ærlig forsøk i å justere regnskapet riktig. Henning Nordgulen mener derimot at deres alternative måltall har vært konsistente siden børsnoteringen.

– De inkluderer justert og ikke-justert EBIT og EBITDA (driftsresultat før av- og nedskrivninger, renter og skatt). De er de mest innarbeidede begrepene blant investorer og derfor bruker vi ikke EBITA.

Elmera legger frem sine andre kvartalstall 14. august.