ESG vil sprekke som aksjefondkriterium

Ideen for ESG innen finans kom fra FN i 2004. Fondsselskaper har de seneste ti årene kunnet bruke de tre bokstavene til å selge amerikansk indekseksponering som ESG-fond med gode marginer.

PublisertPubl. 3. mar. 2023 18:08 | OppdatertOppd. 9. mar. 2023 13:36
Article lead
MÅ FINNE PÅ NOE NYTT: Det er få som har melket ESG-investeringstemaet smartere enn Blackrock. Her ved styreformann og konsernsjef Larry Fink. Foto: Bloomberg

Det er viktig å gjøre kloden til et bedre sted, og det begynner med å gjøre de riktige investeringene. FNs generalsekretær Kofi Annan får mye av æren for å ha utvidet Socially Responsible Investments (SRI) til (ESG) Environmental Social Governance. Han kunne ikke drømme om hvilken endring han satte i gang da han i 2004 inviterte 50 finansinstitusjoner til et felles initiativ med støtte av International Finance Corporation (IFC) og den sveitsiske regjeringen. Året etter ble det publisert en rapport med tittelen «Who cares wins». Rapporten foreslo at det å inkludere faktorene environmental, social og governance (ESG) til kapitalmarkedene vil være god business, og lede til mer bærekraftige markeder og bedre resultater for samfunn i hele verden.

Timingen for slippet av rapporten kunne knapt ha vært verre, fordi årene fra 2005 til 2008 vil nok stå som de årene det var størst fokus på å øke konsumet i verden. Oljeprisen økte i gjennomsnitt med 10 dollar pr. år, og aksjer i utviklingsmarkeder ble like dyre som aksjer i OECD-økonomier. Bokstavene som ble brukt for å beskrive perioden i finansmarkedene var BRIC – Brasil, Russland, India og Kina. Likevel ble 85 prosent av meravkastningen for et globalt fond skapt av kun to faktorer: energi og utviklingsmarkeder. Alt handlet om hvordan den halvparten av verdens befolkning om tidligere hadde levd under kommunismen skulle få smake på overfloden av varer kapitalistiske økonomier skaper. Det veltet til slutt fordi USA hadde latt landets fem største investeringsbanker få lov til å bli banker. Det kommer til å bli stående som den største finansielle trickle-out operasjon siden Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig.

De fondene som gjorde det best denne perioden hadde startet med et høyt innslag av aksjer fra utviklingsmarkeder fra 1997 til 2003. Julius Baer International Value Fond startet med 150 millioner dollar i forvaltning i 1998 og endte i 2008 med et gjennomsnitt på 154 milliarder dollar. Finessen var at de hadde god avkastning med femårs historikk når supersyklusen tok av 2003. Fondet startet med fokus på Øst-Europa og utvidet til globale aksjer med eksponering mot Øst-Europa som Telenor og Telia.

I Norge var Skagen Kon-Tiki et tilsvarende fond, men de likte Asia og mislikte Øst-Europa. Skagen Fondene hadde en god sammensetning av Norges smarteste og kuleste eiere, forvaltere og analytikere. Skagen Kon-Tiki utmerket seg ved å sette en norgesrekord som sannsynligvis aldri vil bli slått, ved å klare å ta 20 prosent performance fee på forskjellen mellom fondets egen avkastning, på rundt minus 10 prosent, og benchmark avkastningen på rundt minus 30 prosent for internasjonale aksjer i 2001. Det var 4 prosent ekstra å betale det ene året, men det er OK å ta seg godt betalt. Kundene elsket jo alt Skagen Kon-Tiki sto for. De ble rikelig belønnet for lojaliteten ved å være på resten av en magisk ferd frem til 2008.

Betalingsviljen for alle produkter er knyttet til hvilke følelser du har for produktet, og det vet markedsførerne veldig godt. Etter finanskrisen i 2008, var det samling i bånn for hele sektoren. Hva er det vi kan selge i store volumer med høye marginer i neste syklus? Det tok litt tid, men årene fra 2012 frem til nå har vært gullår for fondsforvaltningsselskaper som Blackrock, som forstod at ESG = karbontelling og alle de mest suksessfulle selskapene i USA hadde lave karbonutslipp. FANG-aksjene som Facebook, Amazon, Netflix, Google, Apple og Microsoft har jo ikke karbonutslipp. Sim sala bim så kunne en selge alle mulige typer av amerikanske aksjefond som de beste ESG-fondene i hele verden med honorarer som var langt over indeksfond. En trengte ikke å krydre fondet med fornybaraksjer engang. 

Dette spillet tar slutt når denne teknologiboblen sprekker og alle de aksjene som er alt for dyre faller ned til verdivurderingene for vanlige selskaper. Utgangspunktet nå er at de største amerikanske teknologiaksjene er 20 prosent dyrere enn de var på toppen av dot.com-boblen i år 2000. Det er langt ned fra toppen.   

ESG vil kunne overleve innen matvareindustrien fordi den er prosessorientert med gradvise forbedringer. Aksjer er mer som mote som kan vare hele tiår. Det som har vært på topp i en syklus blir borte den neste perioden. Innen moteverden og aksjeverden har vi nå kommet til fasen der vi ser Kiwi-butikkens grønnfarge overalt. Nå skal vi sannsynligvis gjennom en nedgangskonjunktur. Når vi kommer ut på den andre siden vil både ESG-fondene og de Kiwi-butikkgrønne antrekkene sannsynligvis være ute av syne. Da vil det være nye fondstyper og farger som får oss til å føle godt ved å kjøpe.