Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, hadde en avkastning på 10 prosent i første halvår, tilsvarende en gevinst på 1.501 milliarder kroner.
Fondets markedsverdi økte med 2.870 milliarder til 15.299 milliarder kroner ved utgangen av første halvår. I dag er verdien ifølge fondets hjemmesider på 15.009 milliarder.
En svak kronekurs har det seneste året påvirket fondets verdier betydelig. I 2022 bidro kronesvekkelsen til å øke fondets verdi med 642 milliarder kroner. I første halvår 2023 ble beløpet på 980 milliarder kroner.
Til sammen blir det 1.622 milliarder i løpet av seks kvartaler.
Aksjeinvesteringene fikk en avkastning på 13,7 prosent, og renteinvesteringene på 2,3 prosent. De unoterte eiendomsinvesteringene fikk en avkastning på minus 4,6 prosent og unotert infrastruktur på minus 6,5 prosent.
Fra meravkastning til mindreavkastning
Nicolai Tangen har lenge vært bekymret for tiltagende inflasjon og forsøkt så godt han kan å beskytte porteføljen mot markedsuro. Grepene førte til en rekordhøy meravkastning ettersom inflasjonen tiltok, rentene steg og børsene falt kraftig i første halvår 2022.
Meravkastningen i fondet var på 117 milliarder i fjor, tilsvarende 0,87 prosentpoeng, og tar man med 2021 har meravkastningen vært på til sammen 193 milliarder kroner.
Men Oljefondets grep begynte å jobbe imot fondet i fjor høst. I fjerde kvartal 2022 var fondets mindreavkastning på 38 milliarder kroner.
71 mrd. i «tap»
I årets første halvår tapte Oljefondet 0,23 prosent mot referanseindeksen, tilsvarende 33 milliarder kroner. Til sammen er mindreavkastningen på 71 milliarder kroner de seneste tre kvartalene.
«Investeringene i unotert eiendom og infrastruktur i fornybar energi bidro mest til den relative avkastningen i fondet i første halvår», skriver Norges Bank Investment Management i rapporten.
Både aksjeinvesteringene og renteinvesteringene slo referanseindeksen i første halvår. Men resultatet påvirkes også av en allokeringseffekt fordi fondet har vært undervektet i aksjer mot obligasjoner. Dette har bidratt negativt med 0,08 prosentpoeng.
Hittil i år har den brede S&P 500-indeksen steget 16 prosent, mens den teknologitunge Nasdaq-indeksen er opp hele 31 prosent. I Europa har EuroStoxx50-indeksen klatret 13 prosent. Samtidig har det blitt betydelig bedre stemning i kredittmarkedet, spesielt etter bankuroen i første kvartal.
Under en høring på Stortinget i april, da bankuro preget verdens børser, ga Tangen uttrykk for at han fortsatt ventet mer uro i finansmarkedene og sa han «personlig er redd for at vi kommer til å se flere slike tilfeller fremover». Dette har foreløpig ikke skjedd. Både aksjemarkedene og bankaksjer har steget betydelig siden da.
Mindre tilførsel
Grunnet skyhøye gasspriser ble fondet tilført (netto) hele 1.085 milliarder kroner i 2022 og ytterligere 217 milliarder kroner i første kvartal 2023. Grunnet kraftig nedgang i gassprisene ble fondet «bare» tilført 172 milliarder kroner i andre kvartal.
Nicolai Tangen har vært sjef i Oljefondet siden 1. september 2020. Tangen kom fra det svært suksessfulle investeringsfondet AKO Capital der han var eier, sjef og investeringsdirektør.