– En 40 fots container som vanligvis koster 25.000 kroner å frakte, har det siste året kostet 125.000 kroner. Legger man til at vi kjøper i dollar og selger i stor grad i kroner, er det hovedårsakene til at resultatet faller, sier Nils Hult, adm. direktør i ski- og skiskoprodusenten Madshus.
Selskapet har hovedkontor på Biri i Innlandet og produserer de velkjente Madshus-skiene her, men produksjon av blant annet skisko, staver og fjellski foregår i utlandet, blant annet Kina og Thailand. I tillegg distribuerer selskapet K2 Sports' produkter i Norge.
– Det er et tøft marked. Vi må konkurrere på mange arenaer, og med prisutviklingen på råvarer, svak krone og annet, blir det små marginer, sier han.
Madshus
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 308,4 | 302 |
| Driftsresultat | 0,5 | 4,9 |
| Resultat før skatt | 0,4 | 1,7 |
| Resultat etter skatt | 0,3 | 1,4 |
I årsrapporten skriver styret i det amerikanskeide selskapet at sportsbransjen i Norge anført av kjeder som XXL, Sport1 og Intersport er i endring.
«Kjedene opplever sterk konkurranse og presset øker mot mot leverandører som Madshus for å oppnå lave innkjøpspriser», heter det.
Styret skriver videre at utfordringen for Madshus blir å oppnå tilstrekkelig margin i år med lite snø i hovedmarkedene Norge og Sverige.
«For 2023 har selskapet budsjettert med overskudd, og selskapet ser lyst på situasjonen for 2024 og fremover».
Stor lageroppbygging
Han forteller at covid fortsatt har en effekt på markedet.
– I 2020/2021-sesongen og 2021/2022-sesongen var det mangel på varer. Det har gjort at alle har flyttet verdikjeden sin tidligere på året.
Den største bøygen for Madshus i fjor var en voldsom oppbygging av lagerbeholdningen til 130 millioner kroner. Selskapet har ingen langsiktig gjeld, men den korte har økt fra 92 til 154 millioner kroner.
– Hva består varelageret av, er det i hovedsak råvarer eller ferdige produkter?
– Det er en miks, men mest ferdigvarer, sier Hult.
– Normalt ligger beholdningen på 80 millioner, så 130 millioner er absolutt for høyt. Langrennsproduksjon har to års sykluser, så det er en del vi må justere inn, sier han.
I dag har selskapet en eksportandel på rundt 60 prosent, og det jobbes for å heve denne.
– Vi har ikke satt et mål på hvor høy den skal bli, men vi ønsker å heve andelen, sier Hult.
Medaljer i VM
Som alle skiprodusenter har også Madshus en stall av løpere som skal profilere skimodellene deres. I år er Harald Østberg Amundsen, Helene Fossesholm, Mathilde Myhrvold og Edvin Anger de største profilene innen langrenn, mens Sturla Lægreid er beste skiskytter.
Førstnevnte tok sølv på herrenes 15 kilometer friteknikk under VM i Planica i Slovenia, mens Fossesholm ikke var i form. Sturla Holm Lægreid tok gull på VM-miksstafett, en bronse og to sølv individuelt samt sølv under stafetten under skiskytter-VM i februar i Oberhof i Tyskland.
– Hvor viktig for dere er det at profilene deres gjør det bra?
– Det er klart det er viktig å få profilering og TV-tid, og vi er fornøyd med resultatene deres i sesongen, sier Hult.
– I 2018 hadde dere ikke store profiler som gikk på skiene deres. Hva må dere tilby for å få nye profiler inn?
– Vi har hatt et generasjonsskifte, og det handler om å jobbe med utvikling av hele leveransen, det vil si produktene, teamet rundt, rekrutteringsarbeidet, og annet, sier han.
Rettssak om bindinger
Tirsdag denne uken møttes Salomon, Atomic og Rottefella, Madshus i lagsmannsretten for en ny rettsrunde i striden om brudd på patentrettighetene til Move systemet, et patente som eies av Madshus og er lisensiert til Rottefella. Skibindingen Move gjør at du kan flytte bindingens plassering fremover eller bakover uten å ta av skiene.
Salomon og Atomic lanserte i 2021 egne bindinger med samme funksjon, og i fjor sommer vant Rottefella og Madshus i tingretten og motparten ble dømt til å betale 25,9 millioner i erstatning.
