BERLIN: – Den store stygge, ulven for oss er skatt på arbeidende kapital. Det er det største hinderet for vekst for oss som jobber i industrien, sier Harald Bjerknes, daglig leder i Gårdsand.

Gårdsand bygget i 2012 sitt eget slakteri i Re i Vestfold.

I dag slaktes rundt 5.000 ender og 15.000 kyllinger i uken. Dyrene kommer fra 21 produsenter, der fem av dem er inne på eiersiden.

– Skal ligge i toppen

Stikkord for Gårdsand er saktevoksende kylling, kvalitet og premiumstrategi.

– Vi skal ikke ned og konkurrere på pris. Vi skal ligge i toppen og ta de øverste 5-6 prosentene av markedet. Hele forretningsidéen handler om verdiskapning gjennom dyrevelferd, sier Bjerknes.

– Hvilke investeringer planlegger dere fremover?

– Vi kunne godt tenke oss å investere i en pakkemaskin til, og skape ytterligere tre arbeidsplasser, svarer Bjerknes. 

En slik maskin kan koste opp mot tre millioner kroner.

– Vi eier allerede fem pakkemaskiner, og problemet er at eierne blir skattelagt fordi man eier de fem. Dersom eierne må ta ut utbytte for å kunne betale skatt, vil det svekke investeringsevnen vår, svarer Bjerknes.

NHO har satt formuesskatten på dagsorden ved å be partiene avklare sitt standpunkt til skatt på arbeidende kapital.

Bjerknes opplyser at konkurransen er hard og marginene små.

– Det er veldig trist at man blir uglesett når man tar opp utbytte- og formuesskatt. Man blir sett på som grisk når man tar ut utbytte, enda det går til å betale skatt. Mange tror det er til privat konsum, sier han.

I annen halvdel av januar var Gårdsand med i en næringsdelegasjon til landbruks- og reiselivsmessen Grüne Woche i Berlin. Målet var blant annet å bidra med innspill til regjeringens arbeid innenfor mat- og reiselivsområdet.

– En annen ting som er vanskelig å forstå, er at man ikke får investeringsstøtte til å etablere alternative strømkilder. Når man ser at staten tjener store penger på økte strømpriser, er det rart at man ikke kan hjelpe små og mellomstore bedrifter med kraftkrevende produksjon, sier Bjerknes.

30 års fartstid

Bjerknes har rundt 30 års fartstid fra norsk næringsmiddelindustri.

Han jobbet 14 år i Scandza, et næringsmiddelkonsern som det seneste året har jobbet for å bli notert på Oslo Børs.

For tre år siden forlot han jobben som konserndirektør for salg, marked og kategori i Nortura for å gå tilbake til Gårdsand, der han satt i styret for rundt 20 år siden.

I 2021 ble det trøblete for Gårdsand.

– Det var en vanskelig periode, og det skyldes motvind fra flere hold. Vi hadde økte kostnader, kontantstrømmen dabbet av og fikk en kjempeutfordring med pandemien, sier Bjerknes.

Året etter kom Gårdsand akkurat over på plussiden. For 2023 anslår Bjerknes 173 millioner kroner i omsetning. Resultatet skal være et et lite hakk bedre enn for 2022. 

– Små marginer

Brorparten av omsetningen går til de norske dagligvareaktørene, mens det resterende går til storhusholdningsmarkedet.

Gårdsand leverer til Coop og NorgesGruppen-kjedene Meny. Spar, Joker og Kiwi. Reitangruppen eier hvitt kjøtt-leverandørene Stangekylling og Norsk Kylling. Dermed er det ingenting fra Gårdsand som havner i kjøledisken hos Rema 1000.

– I næringsmiddelindustrien er det små marginer, så vi var avhengige av å få opp inntektene og få bedre listing, sier Bjerknes.

– Prisøkningene har stått for den største delen av topplinjeveksten, men vi øker sakte, men sikkert også i volum, legger han til.

Les også

Kastet kortene i premiumgris

Gry-Beate Knapstad hadde år suksess med økologisk svinekjøtt fra Grøstadgris. Men etter tap og flere år med nedgang har NorgesGruppen tatt over.