Lønnsom svinesti
I juli kommer de første bestillingene på juleribbe til Grøstadgris. Omsetningen er mer enn doblet på fire år.

– Vi kjøpte ut Gry-Beate Knapstad den 1. januar i år som følge av de større endringsbehovene, slik at NorgesGruppen nå eier 100 prosent av Grøstadgris, opplyser Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon i NorgesGruppen.
Grøstadgris hadde i flere år suksess som leverandør av økologisk svinekjøtt i premiumsegmentet, først og fremst til NorgesGruppens Meny-kjede.
I 2014 kunne Finansavisen fortelle at omsetningen var blitt mer enn doblet siden 2010. Mens grisene rotet rundt etter røtter på Grøstadgris-gårdene i Vestfold, lå bedriften lå an til sitt femte år på rad med overskudd.
Grøstadgris
| (Mill. kr) | 2020 | 2019 |
| Driftsinntekter | 26,5 | 33,0 |
| Driftsresultat | −4,8 | 0,1 |
| Resultat før skatt | −4,8 | 0,1 |
| Årsresultat | −3,8 | 0,1 |
Eiere (før transaksjonen): Gry Beate Knapstad (51 %), NorgesGruppen (49 %). |
Flyttet adresse til Oslo
Dagligvarekjempen NorgesGruppen er nå eneeier, og forretningsadressen er flyttet til Drammensveien 177 i Oslo, NorgesGruppens hovedkontor.
Selskapet skal ikke lenger drive egen produksjon, men er omgjort til et premium merkevarekonsept for frilandsgris-svinekjøtt med markedets strengeste krav til dyrevelferd.
I fjor hadde selskapet imidlertid rundt 4 millioner kroner i underskudd.
Gründeren og nøkkelpersonen Gry-Beate Knapstad er fortsatt ansatt i selskapet.
Hun har imidlertid fortalt til Tønsbergs Blad at hun vil starte Inn på tunet-gård, og skape et dagtilbud opp mot gruppen tidlig demente.
NorgesGruppen kjøpte 49 prosent av Grøstadgris i 2014. Det skjedde etter Hans Runar Knapstad, Gry-Beates ektemann og medgründer, døde.
– Oppkjøpet skjedde for å sikre rammebetingelsene for fortsatt drift av selskapet og fordi Grøstad er en viktig merkevare for Meny, fastslår Rømmerud.
I 2020 var NorgesGruppens eierpost i Grøstadgris verdsatt til 9,8 millioner kroner, og da var den nedskrevet med 5,6 millioner kroner siden kjøpet.
Hva NorgesGruppen betaler for de resterende Grøstadgris-aksjene, er ikke kjent.
– Kostnadskrevende verdikjede
– De senere årene har Grøstad hatt en kostnadskrevende verdikjede med mange ledd. I sum gjør det at produktene ble kostbare for forbruker, understreker han.
Avliving og første runde med prosessering skjedde ved Nortura-slakteriet i Tønsberg.
Skrottene ble skåret ned hos Aksel Andersen i Drammen, videreforedlet og emballert på pølsemakeriet Slakter Eftedal litt øst for Larvik.
Deretter har produktene vært solgt i oppunder 200 Meny-butikker.
– Konkurransen om forbruker er stadig tøffere. Grøstad har derfor i den senere tid opplevd en negativ markedsutvikling, påpeker Rømmerud.
– Gry-Beate og NorgesGruppen kom frem til at selskapet sto foran større endringsbehov enn hva som var mulig å gjennomføre med eksisterende ressurser, og besluttet å omorganisere driften, legger han til.
– Skal ha tydelig posisjon
– Merkevaren er fortsatt svært viktig for Meny. Vi måtte sikre at Grøstadgris fortsatt vil kunne levere produkter i tiden fremover. Grøstad har og skal fortsatt ha en tydelig posisjon som premiumprodusent. Det årlige produksjonsvolumet er lite, kun rundt 3.000 gris pr år. Men kvaliteten er ekstremt høy; du får ikke bedre ribbe, hevder Rømmerud.
Fremover skal Furuseth Slakteri stå for slakting, mens foredlingen og pakkingen av produktene blir foretatt av selskapet Gårdsand.
– Hensikten er å redusere kompleksiteten samtidig som kvaliteten blir høyest mulig, fastslår Rømmerud.
Han beskriver 2020 og 2021 som opprydningsår.
– Selskapet tok flere avskrivninger, kjøpte ut husleiekontrakter og hadde en sluttpakkeutbetaling. Derfor er tallene for 2020 relativt svake, understreker han.


