(Denne saken ble publisert i Finansavisen 19. november 2014)
UNDRUMSDAL, VESTFOLD: – Grisene lukter røtter og annet snadder. De er innmari sterke i snuten og kan pløye seg ganske langt ned i jorden for å finne godsaker, sier Gry Beate Knapstad, gründer og eier av Grøstadgris.
I Vestfold vokser det 15 arter løvtrær. På en gård i indre Vestfold, 17 kilometer vest for Horten, er rundt 40 griser i ferd med å underminere stammen på opptil flere av artene.
Grøstadgris
| (Mill. kr) | 2013 | 2012 |
| Driftsinntekter | 34,8 | 28,2 |
| Driftsresultat | 4,9 | 2,6 |
| Resultat før skatt | 5,0 | 2,7 |
| Årsresultat | 3,6 | 2,2 |
Helios og fotformsko
- Den første økologiske maten som kom, måtte man på Helios for å få tak i, og man måtte omtrent ha på seg fotformsko, sier Trude Viola Antonsen, daglig leder i Grøstadgris.
I dag kjøper Choice-hotellene økologisk kaffe og egg. Ica og NorgesGruppen har egne økologiske merkevarer, og selv kyllingen hos McDonald's kjøpes kun inn fra «nøye utvalgte gårder».
– Det florerer av små kafeer med økologisk juice, og forbrukeren forventer at økologiske produkter også har god smak, sier hun.
Sunnhets- og økologibølgen har satt et solid fotavtrykk i regnskapene til Grøstadgris, som hevder å være Norges største produsent av økologisk frilandsgris.
Omsetningen ligger an til å vokse med 8 prosent i år. Omsetningen er mer enn doblet siden 2010, og prognosene sier at selskapet får sitt femte år på rad med overskudd.
– Det har løsnet
– De siste tre-fire årene har det løsnet. Vi er blitt mer kjent i markedet, og problemet nå er at vi ikke har nok varer, sier Gry Beate Knapstad.
De første bestillingene av juleribbbe kom omtrent samtidig med reportasjene om Syden-temperaturer i Nord-Norge.
– Det første spørsmålet om juleribbe fikk jeg i juli. Nå for tiden får jeg gjerne tre-fire eposter og telefoner hver dag. Til sammen har vi fått langt over 100 bestillinger, sier Trude Viola Antonsen.
De kundene sier hun nei til.
– Vi omsetter gjennom butikker, og butikkene som selger vår ribbe må også ta imot julepølsene og medisterkakene våre.
– For oss ligger nøkkelen til lønnsomhet i å selge hele dyret under merkenavnet Grøstadgris. Ingenting fra våre dyr selges under andre merkelapper.
– Kundegruppen vår er så sær at de ønsker produkter av høy kvalitet, og det gjør dem ingenting å lete etter de gode råvarene. Vi har uansett ikke tenkt å konkurrere med de store, sier Knapstad.
– Butikkene får heller ikke lov til å dumpe prisen. Vi er en så liten nisjebedrift og vil ikke risikere at merkevaren blir undergravet, sier Knapstad.
– For å møte etterspørselen kommer vi i løpet av neste år til å starte med storfe. Det er noe vi har begynt å bygge opp nå, og det blir en kategori som vi kommer til å lansere flere produkter i etter hvert.
Kompleks verdikjede
– Hvis dette er så god business, hvorfor er det ikke flere som driver med det?
– Det er ikke bare å starte opp. Vi har bygget opp vareutvalget og merkevaren stein på stein over flere år. Det har vært et blodslit, og det er først nå vi begynner å se resultatene, sier Knapstad.
I sitt sortiment har Grøstadgris en del grove pølser, skinkeburger, medisterkaker, en tapas-serie, ferskt kjøtt som indrefilet og ytrefilet, bacon, leverpostei, kokt skinke og røkt skinke.
Verdikjeden er kompleks: Dyrene drettes opp i friluft enten på gården vest for Horten eller hos en av de fem andre gårdsbrukene som leverer til Grøstadgris.
Dyrenes første og siste møte med Nortura skjer på et slakteri bondesamvirket eier utenfor Tønsberg.
Skrottene blir skåret ned hos Aksel Andersen i Drammen, videreforedlet og emballert på pølsemakeriet Slakter Eftedal litt øst for Larvik, og solgt i dagligvarevarehandelen.
Grøstadgris-produktene blir distribuert til butikker hos NorgesGruppen, Coop, Ica og Rema 1000.
– Hvor mye av omsetningen deres er støtte fra det offentlige?
– Ingenting. Offentlig støtte er det kun bøndene som får. Våre produsenter, bøndene, får landbruksstøtte, men det går jo på all drift de har på sine gårder. Vi kjøper grisen fra dem som de produserer på vårt konsept, hvor de igjen får et ekstra Grøstad-tillegg på slaktet.
– Grøstadgris må nok klare seg selv, og det er nettopp derfor vi ikke tror noe på at det er så lett å kopiere dette konseptet.
