Ble rik på Oda – selv om verdiene kollapset
Karl Munthe-Kaas fikk råd til et hus til 55 millioner kroner etter flere aksjesalg i Oda. Nå går han ut døren med verdier for rundt 40 millioner.


I 2013 startet Karl Munthe-Kaas opp Oda (tidligere Kolonial) som skulle utfordre den etablerte dagligvarebransjen. I stor fart ekspanderte Munthe-Kaas og fikk med en rekke tunge investorer for å finansiere veksten.
Investorene ble forespeilet store overskudd raskt, men det skjedde ikke. Fasit viste dundrende underskudd, som fortsatte å øke i styrke.
I 2022 steg Odas omsetning fra snaut 2,5 milliarder kroner til over 2,9 milliarder kroner. Driftsresultatet endte imidlertid på nesten minus 1,1 milliarder kroner, mot minus 334 millioner kroner i 2021.
I fjor la Oda ned satsingen i Finland og Tyskland, og selskapet valgte å fusjonere med svenske Mathem – som også går med enorme underskudd.
Fikk sparken
Nå er tiden som Oda-sjef over for Karl Munthe-Kaas, som fikk beskjed av styret om å gå av. Han går over i rollen som styremedlem og blir erstattet av Chris Poad, som tidligere har vært sjef for nettbutikken til den britiske dagligvareaktøren Tesco.
Tiden som Oda-sjef har vært en berg-og-dalbane hvis en ser på selskapet med finansielle briller. I april i 2021 ble matleveringsselskapet priset til 7,5 milliarder kroner da Softbank og Prosus kom inn på eiersiden.
Senere ble det gjennomført et mindre nedsalg, noe som verdsatte Oda til 10,2 milliarder kroner og ga selskapet såkalt «enhjørningsstatus».
Snaut to år senere var lønnsomhet viktig for investorene igjen. Da Oda skulle hente penger fra oppkjøpsfondene Summa Equity, Verdane og Kinnevik, var prislappen satt til 1,4 milliarder kroner før penger, tilsvarende et verdifall på 86 prosent siden toppnoteringen.
Enormt papirtap
På topp eide Karl Munthe-Kaas aksjer for rundt 700 millioner kroner, og han var dermed ikke langt fra å komme med på Kapitals liste over landets 400 rikeste.
Tidligere i år gjorde Oda en emisjon på 600 millioner kroner til en prising på 1,9 milliarder kroner før penger.
Munthe-Kaas ble kraftig vannet ut i denne runden, og hans eierandel er nå på kun 1,6 prosent – tilsvarende aksjeverdier for 40 millioner kroner. Med andre ord er papirtapet på 640 millioner kroner siden 2021.
I tillegg sitter Munthe-Kaas på en opsjonspakke som i praksis kan gi en høyere eierandel. Den er nærliggende å anta at denne opsjonspakken faller bort nå.
Har solgt mye
Selv om det er blitt laget hakkemat av Munthe-Kaas' aksjeverdier, har gründeren fortsatt greid å realisere store verdier på vei opp. Det har skjedd i forbindelse med emisjoner som en periode ble gjort på stadig stigende kurser.
En gjennomgang av regnskapene til Alveng Holding viser at regnskapslinjen «annen finansinntekt» beløper seg til 66 millioner kroner i perioden 2016-2022. Det er nærliggende å anta at en vesentlig del av dette beløpet stammer fra aksjesalg i Oda.
Det er ingen note knyttet til regnskapslinjen så det er derfor ikke mulig å konkludere med 100 prosent sikkerhet at de 66 millionene kommer fra Oda.
Men store verdier har gründeren definitivt fått ut av selskapet han startet opp. I 2020 kjøpte Karl Munthe-Kaas den 700 kvadratmeter store «Villa Lehmkuhl» for 55 millioner av investor Narve Reiten. Villaen ble bygget i 1936 og ligger ved Frognerparken i Oslo.
Karl Munthe-Kaas har ikke besvart Finansavisens henvendelse vedrørende opsjonsprogrammet og størrelsen på det samlede aksjesalget i Oda.
Tilhenger av formuesskatt
Selv om Munthe-Kaas har sittet på store aksjeverdier, har ligningsformuen alltid vært null, utenom i 2020 hvor han sto oppført med 3,2 millioner kroner i formue. Han har følgelig ikke betalt formuesskatt.
«Ville fått en kjemperegning ved børsnotering», skrev Finansavisen i august i 2021. Regnestykket viste at Munthe-Kaas trolig ville betalt 3,9 millioner kroner i årlig formuesskatt ved en børsnotering med daværende skatteregler.
På spørsmål om hvordan han skulle finansiert skatten, var svaret å selge 1 prosent av aksjene årlig.
«Jeg har lyst til å betale formuesskatt, og vil forhåpentligvis gjøre det i fremtiden», sa han til Finansavisen den gang.