Selv om han representerer en industri som fomler i mørket, er smilet på plass denne fredagen. Cytovation har utviklet et molekyl som ved de første testene har vist seg å fungere bra på personer med den sjeldne og alvorlige diagnosen binyrebakkreft. Resultatene fra fase 1-studiene har ført til at Cancer Research UK (CRUK) kommer inn med både kompetanse og penger, som skal dekke en ny pasientstudie. En slik studie koster vanligvis rundt 200 millioner kroner. Kreftforeningen i Norge bidrar også med penger etter nylig å ha gått inn i et samarbeid med søsterforeningen CRUK.

– CRUK er en av verdens største aktører innen kreftforskning. De saumfarer hele verden etter nye medisiner, sier Prestegarden. 

Cytovation vurderte en større kapitalinnhenting for studien på binyrebarkkreft, men denne er det ikke lenger behov for.

– Pengene er en ting, men fra CRUK har det kommet inn mange professorer som har gått nøye gjennom alle datene våre. Nå har vi fått en ekstern validering som betyr mye, spesielt for investorene våre.

Stort fall

Cytovation har til nå hentet nærmere 450 millioner kroner, og blant de største aksjonærene er Sandwater – et venturefond der Stein Erik Hagen , Tore Lærdal , Christian Sinding , Reynir Indahl og Nysnø er innskytere. Hagen har også investert direkte gjennom Canica. Siste kapitalinnhenting priset Cytovation til 1,1 milliarder kroner.

– Akkurat nå befinner vi oss i en positiv boble, som skiller oss litt fra verden rundt oss.

For etter at bioteknologi skjøt fart som et investeringsobjekt under coronapandemien, både i Norge og resten av verden, har inflasjon og renter ført til at investorer har måttet bytte ut hjertet med fornuften. På børs regnes den amerikanske XBI-indeksen som «biotekindeksen», og fra mars 2020 til februar 2021 steg den med 170 prosent. Siden februar 2021 har fallet vært på 44 prosent. 

I Norge har 98,5 prosent av børsverdien forsvunnet fra Ultimovacs det siste året. Skuffende testresultater gjorde at pasientrekrutteringen ble avsluttet i fjor høst. Nykode har mistet 85 prosent av verdien, mens fallene også har vært store for Circio og PCI Biotech. Sist ut var Bergenbio, som nylig avbrøt sin kreftstudie. Det sendte aksjen ned 84,5 prosent på få dager. For Trond Mohn, som har satset rundt 600 millioner kroner på selskapet, er det bare smuler igjen.

Alltid en Mohn

– Fallet innen bioteknologi. Hvordan preger det Cytovation?

– Menneskekroppen er svært kompleks. De andre selskapene gjennomførte godt funderte studier, men dessverre fungerte ikke teknologien som håpet på pasienter. Stor bredde er viktig innen bioteknologi, men uavhengig av teknologiske fremskritt vil ikke alle lykkes. Industrien har opplevd en nedgang siden 2021, men jeg opplever at det fortsatt er rikelig med kapital som er villig til å støtte gode prosjekter. Vi har vært heldige med langsiktige investorer, svarer Prestegarden. 

Trond Mohn mislyktes med sin investering i Bergenbio. På eiersiden i Cytovation er Mohns nevøer Per Henrik og Stein Christian Mohn. Sistnevnte sitter som styreleder og har investert rundt fire millioner kroner. Til daglig er han adm. direktør i familieselskapet Mohn Drilling, men han er også utdannet lege med doktorgrad i molekylærbiologi.

– Bioteknologi er noe som alltid har ligget hjertet mitt nært, sier Stein Christian Mohn.

– Din onkel Trond Mohn har satset mye på Bergenbio som nylig måtte avslutte sin studie. Hva er grunnen til at Cytovation kan lykkes?

– Cytovation vil lykkes fordi vi har en dyp forståelse av hvordan medisinen virker. Dermed vet vi hvilke pasienter som har nytte av medisinen. Vi har fått dette bekreftet på pasienter som har vært med i studiene våre. Vi ser at medisinen vår virker uten at vi behøver å kombinere med andre medisiner.

Immunterapi

Prestegarden er lege, og har drevet med kreftforskning gjennom store deler av karrieren. På Harvard studerte han hvordan forstyrrelser i enkelte gener fremmer utviklingen av kreft, og hvordan kreftceller klarer å gjemme seg for immunforsvaret vårt.

– Den store bølgen de siste årene har vært innen immunterapi, som handler om hvordan vi kan få vårt eget immunforsvar til å stoppe kreften. Det er en behandling som gjør at vi ofte unngår stråling og cellegift, med alle de bivirkningene det fører med seg.

Utviklingen av Cytovation startet på Universitetet i Bergen, med Prestegarden, Rolf Bjerkvig og Per Eystein Lønning. Fase 1-studiene viste at molekylet de har utviklet klarer å krympe svulstene over lang tid for personer med binyrekreft.

– Det er et komplekst molekyl, og dermed var det et potensial for ulike bivirkninger. Men testene har vist gode resultater.

Han sier flere pasienter har respondert så godt at de har fått lov til å fortsette med medisinen etter at studiene ble avsluttet, selv om medisinen foreløpig ikke er registrert som et legemiddel.

Flere milliarder kroner

Vanligvis må selskaper gjennom tre faser med testing for å få godkjent et legemiddel, men for sjeldne kreftformer er spillereglene litt annerledes. Prestegarden forteller at det amerikanske legemiddelverket (FDA) har sett på Cytovations data, og lagt til rette for et raskere løp for å komme til markedet. Og her er avtalen med CRUK helt avgjørende.

– For sjeldne kreftformer er det vanligvis lange utviklingsløp, blant annet fordi pasientpopulasjonen er liten. Med CRUK gjør vi en studie der vi får med pasienter fra hele Europa. Hvis dataene holder seg like bra, kan vi være på markedet i 2028.

– Men i et lite marked?

– Ja, men det er fortsatt snakk om enorme beløp. Markedet er på flere milliarder kroner, og det er foreløpig ingen konkurranse.

Og ifølge Prestegarden har de god grunn til å tro at molekylet også kan virke på andre kreftformer som tarmkreft og leverkreft. Da snakker vi plutselig om et marked på rundt 200 milliarder kroner.

– Tidlig neste år er planen å starte en studie på tarmkreft, som er den nest dødeligste kreftformen. Vi har snakket med noen av de fremste legene på dette feltet i New York og San Francisco. De er klare for å være med. Nå handler det om å bestemme hvilke aktører vi skal samarbeide med. Vi har allerede noen samtaler om partnerskap.

Prestegarden eier fortsatt nærmere ti prosent av Cytovation. Den siste verdsettelsen på selskapet priser dermed aksjene hans til 110 millioner kroner.

Novo Nordisk

Cytovation har allerede sikret seg produksjon ved to fabrikker i Sveits og California.

– Vi er klare for å skalere hvis dataene holder seg like sterke.

Cytovation utvikler molekyler med de samme byggestenene som selskaper som Novo Nordisk og Ely Lilli bruker.

– Vi har kjørt tre parallelle løp der vi har klart å stabilisere molekylene nok til å kunne bruke dem som medisiner. Jeg tror dette bare er starten for denne type medisiner som kan angripe kreftcellene på unike måter.

Danske Novo Nordisk har fokusert på slankemedisin, og føk til værs på børs med en topp på over 1.000 danske kroner per aksje i juni i fjor. Nå er den nede i 626 kroner.

– Novo Nordisk viser at det går an å bygge store ting i Norden.

Cytovations medisin injiseres ved hjelp av en sprøyte. Fase én-studien viste at 30 prosent av pasientene hadde nytte av det som kan bli et godkjent legemiddel.

– Ser det ut til at pasientene blir friske?

– Det vet vi ikke, men vi ser at svulstene blir mindre og mindre. Vi er forsiktige med å snakke om «frisk» og «kur» når det kommer til kreft. For oss handler det vel så mye om en forlengelse av livet med god livskvalitet. Det er kriterium nummer én.