Skulle redde miljøet – endte med konkurs
Norsep lokket investorene med banebrytende teknologi og en bærekraftig løsning på verdens avfallsproblemer. Nå er selskapet konkurs med 8 millioner kroner i krav.


Selskapet lokket med en skalérbar forretningsidé, potensial for utrulling i alle deler av verden der avfall brenner, betydelig markedspotensial, og attpåtil skulle satsingen være bra for miljøet.
Men markedskreftene virket ikke Norseps favør. 4. mai ble det åpnet konkurs i selskapet ved Telemark tingrett.
Norsep
| (Mill. kr) | 2021 | 2020 |
| Driftsinntekter | 1,5 | 0,1 |
| Driftsresultat | −3,1 | −0,6 |
| Resultat før skatt | −3,4 | −0,6 |
| Årsresultat | −3,6 | −0,5 |
| Eiere: OIW Process (75,4 %), Grov1 Holding (17,4 %), Telemark Utviklingsfond (7,3 %). |
– Betraktes som insolvent
– Det er begjært oppbud, og i det ligger det at styret betrakter selskapet som insolvent. Det innebærer at foretaket har negativ egenkapital og er illikvid, sier Ranveig Sem, advokat i Eurojuris Telemark og bostyrer i Norseps konkursbo.
I 2019 hadde selskapet Finansavisen på besøk ved testfasilitetene på Herøya i nedre Telemark.
Da fortalte gründer Albert Buer at selskapet hadde brukt rundt 12 millioner kroner på en teknologi for å hente ut skadelige stoffer fra røyken som oppstår når husholdningsavfall brennes.
– Dette er urban mining i praksis. Vi har laget en bærekraftig og kostnadseffektiv metode som gjør tungmetaller verdifulle innenfor en sirkulær økonomi, sa Buer.
– Dette er flyveaske fra et forbrenningsanlegg i Kristiansand. Etter vår kjemiske prosess sitter vi igjen med verdifullt industriråstoff, sa han og viste til innholdet i en håndfull glass med varierende konsistens.
Noe av det var fint pulver, noe så ut som leire oppi i en uklar væske, mens annet var små, faste klumper på størrelse med spillterninger.
– Vi ønsker å ha med partnere som vil være med på et nytt, norsk industrieventyr, sa Buer.
Da fridde han blant andre til hotellkonge Petter Stordalen, startet sin karriere som jordsbærselger på torget i Porsgrunn.
Men Stordalen bladde åpenbart ikke opp.
Nådde ikke minstebeløp
Heller ikke folkeemisjonen ble kronet med hell. Selskapet ba Ola og Kari Nordmann om 10 millioner kroner i risikokapital.
Men pilen stoppet på 6,9 millioner kroner. Siden emisjonen ikke nådde minimumsbeløpet, ble den skrinlagt i mars.
På veien mistet selskapet en av aksjonærene sine: Statkraft Ventures.
– Selskapet besluttet å gjennomføre en folkefinansiering. Det ønsket vi ikke å være med på, så derfor solgte vi oss ut, sier Lars Odin Mellemseter, investeringsdirektør i Statkraft Ventures.
– Dette var ikke en strategisk investering for Statkraft. Vi er en finansiell investor som gikk inn med et relativt lite beløp, én av de minste investeringene vi har gjort. Vi har troen på teknologien, men det ble tungt å få inn nok kapital, legger han til.
Forsøker å selge patent
Bostyrer bekrefter at selskapet før oppbudet forsøkte å få tak i kapital, men at det ikke lyktes.
Hun opplyser at det før oppbudet var forsøk på å selge et patent, som i regnskapet er bokført til rundt 10,2 millioner kroner.
– Etter oppbudet er patentet abandonert. Det innebærer at banken og selskapets styre sammen vil realisere patentet. Hvis salgsbeløpet overstiger bankens krav på 6,2 millioner, vil det overskytende tilfalle boet, sier Sem.
I oppbudsbegjæringen anslår styret gjelden til 8,1 millioner kroner. Mesteparten av dette er gjeld til SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Det øvrige er gjeld til hovedaksjonær, Vekst i Grenland samt skyldig arbeidsgiveravgift, lønn og feriepenger.
I forkant av Folkeinvest-runden fikk selskapet tilsagn om 7,8 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge til videre produktutvikling.
På sikt var planen å bygge et prosessanlegg i industriskala for behandling av flyveaske fra avfallsforbrenning.


