– Vi trenger penger løpende. Finansiering av Morrow Batteries’ aktiviteter vil bestå av ulike finansieringskilder, som ulike egenkapital- og gjeldsinstrumenter, sier adm. direktør i batterifabrikken Morrow Batteries, Lars Christian Bacher.
Gjelsten ikke med
12. mai offentliggjorde selskapet at de har hentet 567 millioner i et konvertibelt lån fra fire av eierne, Agder Energi Invest som er eid av Å Energi, Nysnø, ABB og Siemens.
Nest største eier, Noah – heleid av Bjørn Rune Gjelsten – sitter på 30,4 prosent av aksjene i Morrow, men deltok ikke.
– Vi skal gjennomføres en runde til for dem som ikke var med for å likebehandle aksjonærene, sier Backer.
Om også denne runden blir fulltegnet, vil det ifølge pressemeldingen gi 140 millioner. Om Gjelsten skulle bli med i neste runde og lånet bli konvertert, vil han få utvannet eierposten.
– Noahs plan har alltid vært å bidra til å få inn partnere, både industrielt og finansielt og derigjennom la oss vannes ut eiermessig. At vi ikke er med i lånet er i full forståelse med selskapet og våre medeiere, sier adm. direktør i Noah, Anders Lægreid.
Ikke justert byggekost
Morrows første fabrikk er under bygging i Arendal, og hele utbyggingen med fire fabrikker skal etter planen stå ferdig mot slutten av tiåret.
Det har vært ulike anslag på hva byggekostnaden vil være.
30. desember skrev Agderposten at anslaget var på 20 milliarder kroner. I september 2020 skrev Aftenposten at anslaget var 20-25 milliarder.
– Vi har hele tiden operert med 30 milliarder, i hvert fall siden jeg kom inn som adm. direktør i desember, sier Backer.
– Hva er anslaget nå som byggeprisene har gått kraftig opp og kronen har svekket seg betydelig?
– Vi har ikke oppdaterte tall for byggekostnadene. Kronekursen kan ha en betydning når du skal kjøpe, men vi leser at bygg- og anleggsnæringen står i fare for å måtte permittere, så det er ting som peker i en retning og andre faktorer som peker i en annen, sier han.
Han sier at når produksjonen er i gang, vil selskapet være et euro-selskap, altså at inntektene i all hovedsak kommer fra europeiske kunder som betaler i euro.
– Sannsynligvis vil gjelden også være i euro, sier Backer.
Største eiere i Morrow Batteries
| Å Energi | 33,8% |
| Noah | 30,4% |
| Siemens | 7,2% |
| Rahul Fotedar | 4,3% |
| ABB | 3,6% |
| Nysnø | 2,7% |
I tillegg til bilmarkedet, ser han også et marked innen tog og ferger samt batterianlegg som skal lagre overskuddsstrøm - typisk vindmølleparker.
Statsstøtte
Før det konvertible lånet har selskapet hentet 1,3 milliarder kroner i egenkapital. Selskapet hentet 1 milliard i en emisjon i mai i fjor som priset selskapet til 2,8 milliarder. Da kom blant annet Siemens og ABB inn på eiersiden.
I tillegg har statlige Siva gått inn med to tredeler av det som trengs for å bygge det første fabrikkbygget til 480 millioner.
I tillegg har statlige Innovasjon Norge gitt lånetilsagn og garantier på 225 millioner. Også Forskningsrådet har gått inn med støtte.
Største aksjonær, Å Energi, eies med 33,3 prosent av statseide Statkraft - resten eies av over 30 kommuner med Drammen kommune som nest største aksjonær med 13,7 prosent.
Bellona-frontfigur Frederic Hauge sitter på 0,3 prosent.
– Hvordan skal dere finansiere resten av utbyggingen?
– I første omgang er investeringene på 10 milliarder. Det er ikke uvanlig at bilprodusenter kan betale deler av fabrikken for å sikre seg tilgang til batterier. Hvordan vi skal finansiere opp til 30 milliarder, vil bestå av ulike finansieringskilder. Det er mange muligheter i en sånn prosess, sier han.
55 mrd. i Arendal
Med full produksjon skal fabrikken etter planen ha en kapasitet på 43 GWh batterikapasitet i året.
– I dag er markedsprisen 120 dollar pr. kilowatt, så kan man regne sammen, sier Backer.
Med dagens dollarkurs tilsvarer det nær 55 milliarder kroner.
Til sammenligning hadde børslokomotivet Hydro 208 milliarder kroner i inntekter i fjor og 32.000 ansatte på 140 steder i 40 land.
Kamp om hodene
Morrow må ha 2.500 ansatte for å nå full produksjon.
I januar uttalte Northvolt-sjef Peter Carlsson til Sveriges Radio at det blir stadig vanskeligere å finne personer med den riktige kompetansen. Analyseselskapet Rystad Energy har anslått at det trengs 600 nye batterifabrikker innen 2050. Bare i Norge er det i dag fire på tegnebordet.
– Disse spesialistene blir mer og mer verdifulle for hver dag, og det finnes ikke så veldig mange av dem, sa Carlsson.
– Hvordan er tilgangen på høyt utdannet personell i konkurranse med alle andre batterifabrikker under bygging i Norge og andre land?
– Vi har så langt fått tak i dem vi ønsker, og vi har folk som har produsert batterier før. Mange har lyst til å jobbe innen grønn industri, og Arendals-regionen er attraktiv.
– Det samme sier Freyr i Mo i Rana. Hvordan skal norske fabrikker konkurrere med andre i Europa?
– Det vil alltid være kamp om hoder, og vi følger med på hva andre erfarer, men vi mener at den norske balansen mellom arbeid og fritid, tror vi vil lokke gode kandidater. I tillegg bidrar vi til undervisningopplegg på Universitetet i Agder for å øke utdannelseskapasiteten og vi vil ha egne lærlinger, sier han.
– Vi skal ikke ha 2.500 ansatte før alle fire fabrikkene står ferdig mot slutten av tiåret.
Store tilbakeslag
Batteriindustrien i Europa har opplevde flere tilbakeslag den siste tiden. I januar gikk britiske Britishvolt konkurs, etter å ha vært verdsatt til 10 milliarder kroner i 2021.
Markedsforholdene ble kraftig endret da Joe Biden-administrasjonen i fjor innførte meget gunstige støtteordninger til grønne investeringer, som bygging av batterifabrikker . I mars spådde Freyr-sjef Tom Einar Jensen i Finansavisen at mange av de 40 fabrikkene som er under bygging i Europa i dag, vil gå konkurs.
