I mai ble Yara-aksjen handlet til over 550 kroner på det høyeste. En drøy måned senere har aksjen stupt over 20 prosent til 430 kroner. Hva er det egentlig som har skjedd?
– Det meste dreier seg om Hormuz-stredet. Mandag var det spesielt Yara og Hydro som fikk merke det, sier SEB-analytiker Magnus Rasmussen.
Det kommer daglige oppdateringer rundt Hormuz-stredet. Lørdag passerte 26 skip gjennom stredet, men dette ble redusert til bare fem skip søndag, etter at Iran igjen hadde bestemt seg for å stenge farvannet.
Yara og Hydro er to av selskapene som har tjent mest på krigen i Midtøsten fordi det er stor aluminium- og gjødselproduksjon i regionen. Like før børsen stengte mandag var Yara ned 4,5 prosent og Hydro 3,4 prosent.
Rasmussen mener det er mye som tyder på at skipstrafikken vil gå mer som normalt gjennom stredet om ikke så altfor lenge, og det betyr full fart i eksporten fra de mange gjødselfabrikkene i Midtøsten.
Ifølge Bloomberg kommer rundt en fjerdedel av verdenseksporten av nitrogengjødselet urea fra Midtøsten.
Mer gjødsel enn fryktet
– Gjødselprisene har kommet mye ned de seneste ukene. Urea-prisen er for eksempel halvert siden toppen i april. Det har bidratt til at Yara-kursen nå handles lavere enn da Iran-krigen startet i februar, sier Rasmussen.
Dagen før USAs og Israels koordinerte angrep på Iran ble Yara-aksjen handlet til rundt 480 kroner, eller 50 kroner høyere enn i dag.
– Selv om det fortsatt er uvisst når Hormuz-stredet åpner for fullt, har det vist seg at det har vært mer gjødsel tilgjengelig i markedet enn fryktet. Det skyldes at Kina har begynt å eksportere igjen og at gjødselsesongen i Europa og USA er over for i år.
Analytikeren viser til at Kina har bygget opp sin produksjonskapasitet de siste årene, og enda mer kommer på plass både i år, neste år og året etter der igjen. Det betyr trolig enda større Kina-eksport de kommende årene, ifølge Rasmussen.
– Dette er en av grunnene til at vi er litt skeptiske til Yara-aksjen. Det er bekymringsfullt at gjødselprisene har kommet såpass mye ned før Hormuz-stredet er åpnet for trafikk, sier han.
Ingen ny rekord
Rasmussen har en salgsanbefaling på Yara, og et kursmål på 415 kroner. SEB-analytikeren er langt fra den eneste som er forsiktig med aksjen. Bloombergs oversikt viser at bare fem av 25 analytikere som følger selskapet har en kjøpsanbefaling.
– Yaras løpende inntjening med dagens gass- og ureapriser gir et resultat pr. aksje (EPS) på 40-tallet et sted, om vi antar at nitratprisene blir med ureaprisene ned.
– Det er grunn til å tro at dette EPS-estimatet skal ytterligere ned etter hvert som verdenshandelen normaliseres og Kinas eksport øker, sier Rasmussen.
Dermed kan det se ut som Yara i 2026 ikke er i nærheten av å tangere rekordåret 2022, da Russlands angrep på Ukraina sendte verden ut i energikrise. Det året endte Yaras bunnlinje på 2.782 milliarder dollar – tilsvarende en EPS på 10,90 dollar – mot henholdsvis 384 millioner dollar i 2021 og kun 54 millioner dollar i 2023.
I så fall har markedet snudd brått siden midten av mars: Den gangen sa nemlig en analytiker til Finansavisen:
– Med dagens priser på naturgass og nitrogen kan Yara klare omtrent samme inntjening som i 2022.
