Minimal kontakt på verdens viktigste grense

Grensen mellom Russland og Kina har ikke én fungerende veibro. Så hvor mye hold er det egentlig i løftene om ubrytelig vennskap? 

Publisert 11. mar. 2022 18:11
Article lead
NABOER MED MINIMAL KONTAKT: Blagovesjtsjensk i Russland ligger på den ene siden av elven Amur, Heihe i Kina på den andre. De har ingen broforbindelse seg i mellom. Foto: Dreamstime

Det viktigste forholdet mellom to stater akkurat nå, er det mellom Russland og Kina.

Vladimir Putin merker utvilsomt presset fra vestlige sanksjoner og frustrasjonen over manglende russisk fremgang på bakken i Ukraina.

Han har fått støtte fra puddelen Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland, og fra morderne og tyvene som styrer Myanmar og Venezuela.

Men det som virkelig betyr noe, er forholdet til regimet i Beijing. 

Det er ikke så mange ukene siden Putin og Kinas leder Xi Jinping erklærte at vennskapet mellom de to nasjonene var ubrytelig.

Men det var før Putin trampet på Beijings etablerte prinsipp om ikke å blande seg inn i andre lands anliggender.

Om boken

«On the Edge. Life Along the Russia-China Border» 

Av Franck Billé og Caroline Humphrey.

376 sider.

Harvard University Press.

Grundig research

Så hvordan arter det seg egentlig i praksis, dette naboskapet mellom verdens største og verdens mest folkerike land?

Grensetraktene mellom Russland og Kina er temaet for en bok som to britiske Asia-eksperter har skrevet.

Boken er skrevet før Ukraina-krigen startet, men lenge etter at det ble klart at forholdet mellom de to kjempene kunne få geopolitiske følger.

Det første vi må si om boken, er at den er resultat av grundig research. Begge forfattere har brukt mange år på å reise i og studere denne lite omtalte, men viktige regionen.

Det andre vi må vi påpeke, er detaljgraden. 

Antropologer har forfatterne benyttet feltarbeid som metode, og det vises. Vi får øyenvitneskildringer fra veikroer på landeveien i det kinesiske Mandsjuria og beskrivelser av utsikten. Vi leser om frodige sletter, elver med klart vann og furukledde åser.

Det tredje vi må understreke, er at boken har storpolitikken som rød tråd.

Det finnes partier i boken som kan føles irrelevante. For eksempel bruker forfatterne flere sider på å beskrive landsby- og veistrukturen i det russiske fjerne østen.

Slik vi forstår det, er russisk infrastruktur gjennomsyret av ovenfra- og ned-tenkning. Alle veier og jernbanelinjer stråler ut fra Moskva til regionsentre, og fra regionsentre ned til mindre byer.

Det innebærer at veier fra småby til småby kan være elendige eller ikke-eksisterende.

Russland har hatt sin transsibirske jernbane i over 100 år, men asfaltert helårsvei fra vest til øst ble åpnet av Putin først i 2010.

Vår mening

+ Resultat av grundig research. 

+ Stor detaljgrad og rik på observasjoner fra bakken.

+ Har storpolitikken som rød tråd.

- Partier i boken kan føles irrelevante. 

Strategisk dybde

Men forfatterne henter seg fint inn. Veistrukturen forteller oss at området er tynt befolket, og at områder på russisk side bevisst er blitt beholdt tynne på infrastruktur for å skape strategisk dybde.

Det er vanskelig å flytte store militærenheter gjennom villmark som mangler veier, broer, strøm og bebyggelse.

Det er også betegnende at grenseområdet mellom Russland og Kina mangler en fungerende bro for veitrafikk.

FORFATTER: Franck Billé er sjef for Tang Center for Silk Road Studies, University of California, Berkeley. Foto: Forlaget

Broen over elven Amur har for så vidt stått ferdig en stund, men på grunn av paranoia i etterretningstjenesten FSB er den ikke blitt åpnet for trafikk, i hvert fall ikke på bokens utgivelsestidspunkt.

Skal vi tro forfatterne, illustrerer broen mellom Blagovesjtsjensk i Russland og Heihe i Kina paradokset i forholdet mellom de to landene.

På lokalt nivå vil man gjerne ha mer samkvem over grensen. Men når det kommer til stykket, slår skepsisen inn, spesielt når Kreml får et ord med i laget.

For boken tegner bildet av to autoritære systemer som egentlig ikke stoler på hverandre.

FORFATTER: Caroline Humphrey er fellow ved University of Cambridge. Hun er sosialantropolog og spesialist på sentral-Asia. Foto: Twitter

Fri grensepassasje, kontakt fra folk til folk og utveksling av informasjon strider imot alt regimene står for, selv om det foregår likevel, under radaren.

Så man begynner å lure på om det er hold i løftene om ubrytelig vennskap.

Når man leser denne boken, minner det i hvert fall veldig om bløff.