– Da jeg lærte meg å kode, fikk jeg jobbtilbud slengt etter meg
Gründerne har gått på en smell sammen tidligere, men vet hvor det gikk galt. Nå har de kunder fra over 100 land og 750.000 brukere som ønsker å lære koding på en helt ny måte.


Scrimba AS
Navn: Per Harald Borgen (36) og Sindre Osen Aarsæther (36).
Forretningsidé: Utvikle interaktive kodekurs på nett.
Ambisjon: 40-50 mill. i omsetning i slutten av neste år.
Finansiering: 1,5 mill. kroner i støtte fra Innovasjon Norge, 2,4 mill. kroner i lån fra Innovasjon Norge, 3 mill. kroner fra Regionalt forskningsfond Viken, hentet inn ytterligere 1 mill. dollar gjennom akseleratoren Y Combinator i USA.
Eiere: Hovedaksjonærer er Aarsæther (38%), Borgen (25%) og Frode Jensen (10%).
Per Harald Borgen har studert samfunnsøkonomi og journalistikk. Med en fersk bachelorgrad ville han prøve seg som gründer. Han startet opp ebok-forlaget Propell sammen med kameraten Dag von Krogh Bunkholt for ti år siden. Målet var å digitalisere kjente, kjære barnebøker slik at de for eksempel kunne leses på en iPad.
Med seg på laget fikk de den ustuderte røveren Sindre Osen Aarsæther som de møtte på gründerhuset Mesh.
– Jeg studerte psykologi. I to måneder, sier Aarsæther og fortsetter:
– Men jeg har alltid hatt en dragning mot teknologi og gründervirksomhet. Sistnevnte, hvor jeg blant annet har utviklet noen mobilspill, har gått sånn passe.
Derfor gikk det galt
De to jobbet natt og dag for å bygge opp Propell, men fikk det ikke skikkelig til. Og de vet hva som gikk galt:
– Verken Sindre eller jeg var genuint opptatt av digitale barnebøker. Jeg er riktignok opptatt av litteratur, men ikke barnelitteratur. Sindre var mest opptatt av den underliggende teknologien. Hadde vi hatt lidenskapen for problemet, ville vi kanskje fått det til, sier Borgen.
– Som gründer vil det alltid komme tunge stunder, og hvis du da ikke er genuint interessert, skal det mye til for å lykkes, legger Aarsæther til.
Da de hadde lagt ned Propell, reiste Borgen på en bootcamp i London for å lære seg koding. Samtidig jobbet Aarsæther med sitt egenutviklede programmeringsspråk Imba. Han satt på StartupLab og hadde egentlig ikke et mål om å kommersialisere det.
– Samtidig ville jeg lære andre dette språket, så jeg begynte å skrive dokumentasjon. Men det ble kjedelig, så jeg valgte å heller lage video. Men det var rett og slett et helvete. Det tok lang tid og sluttresultatet ble elendig. Da bestemte jeg meg for å lage et helt nytt videoformat.
For å beskrive hva han mener, bruker han en kokke-metafor:
– Se for deg en video hvor Jamie Oliver lærer deg å lage mat. Men til forskjell fra passive videoer, kan du her hoppe ut og inn av kjøkkenet, leke med de ulike ingrediensene og smake på maten underveis. Scrimba-formatet gir en slik opplevelse for kode-videoer.
Fikk jobbtilbud slengt etter seg
Aarsæther viste dette nye videoformatet til Borgen, som etter sitt opphold i London hadde begynt å skrive artikler om koding.
Som gründer vil det alltid komme tunge stunder, og hvis du da ikke er genuint interessert, skal det mye til for å lykkes
– Da jeg lærte meg å kode, fikk jeg jobbtilbud slengt etter meg. Etter fire måneder på kurs fikk jeg tilbud om den samme begynnerlønnen som en kamerat som nettopp hadde fullført legestudiet. Det førte til at jeg ble opptatt av å lære bort koding til andre som også vurderte å gjøre et karrierebytte. De to bestemte seg for å bruke det nye videoformatet til å lære andre å kode på en helt ny måte og grunnla selskapet Scrimba.
– Selv om Propell ikke gikk, fungerte samarbeidet mellom oss godt. Jeg er perfeksjonist og Per er utålmodig. Da bygger vi gode produkter og beveger oss raskt. Begge deler er viktig i en startup, sier Aarsæther.
Det engasjementet som manglet i Propell, har de tatt igjen når det gjelder Scrimba. Og det har gitt resultater. De har hentet inn nesten 10 millioner kroner, og allerede nå har de 15 millioner kroner i gjentakende abonnementsinntekter. Målet er å doble hvert år, og i slutten av neste år anslår gründerne en omsetning på mellom 40 og 50 millioner kroner.
Internasjonal kundegruppe
Scrimba har nå ti ansatte. Kundegruppen er internasjonal og spredt på over 100 land. Rundt halvparten av kundene er folk som må lære seg å kode fordi de skal bytte bransje. Noen kommer fra oljeservice, andre jobber som bartendere. Det er også mange unge, voksne. Forretningsmodellen er at de tilbyr gratiskurs til nybegynnere. Dersom de vil ha tilgang til mer avanserte kurs, må de betale et abonnement. Nå har Scrimba 750.000 brukere og nærmer seg 10.000 betalende kunder.
– Vi prisdifferensierer i alle land, og gjennomsnittsprisen ligger på rundt 15 dollar per måned, sier Borgen og legger til at mange blir helt blåst av banen når de tester Scrimba første gang:
– Det brukes en del video i opplæring, men det fungerer ikke så godt. Her kan du gå inn på din egen skjerm å leke og redigere, slik at du får testet kodingen i praksis. Vi bygger også opp et eget samfunn rundt Scrimba. Å lære koding på nett, er ganske ensomt. Derfor har vi et samfunn med chat, ekspert-intervjuer, live-koding og podcaster, slik at deltakerne får en følelse av å være på campus. Vi har mange konkurrenter, og de fleste er mye større enn oss. Derfor satser vi på å ha den beste teknologien, de beste lærerne og det beste kodesamfunnet.


