Året er 1997. Lasse Ottesen setter verdensrekord med et hopp på 212 meter i Planica og Mike Tyson biter seg fast i øret på Evander Holyfield. Tony Blair blir statsminister i England og Kjell Magne Bondevik blir valgt til samme rolle i Norge. Røkke og Gjelsten kjøper Wimbledon og Stian Rustad etablerer Kontorplassen.no i Porsgrunn, et selskap som senere endret navn til 24SevenOffice, har vært børsnotert i Oslo og nå i Stockholm. Nå spekuleres det i markedet om selskapet igjen skal av børs og eventuelt børsnoteres for tredje gang.

– Men det kan vi uansett ikke før vi får en ny regjering. Jeg håper Støre og kompani har en plan jeg ikke er klok nok til å forstå, sier Stian Rustad, manøvrerer seg mellom en haug med pappesker og peker på en lekker, blank kakkelovn.

– Den er bare til pønt, sier han. Et påklistret messingskilt forteller nøyaktig det samme med «Bruk ikke peisen» i sirlig skrift.

Vi har akkurat entret det nye hovedkontoret i Inkognitogaten i Oslo. Rustad kaller det slottet bak Slottet, og selv omtaler han seg i humoristiske ordelag som Kongen av SaaS, altså programvare som tjeneste. I dette tilfellet skybaserte økonomisystemer.

– Bygget er rundt 200 år gammelt og verneverdig. Vi har renovert for mer enn det koster å bygge nytt, sier han, mens håndverkere pusser, maler og pakker ut av små og store emballasjer. Senere forteller han at han takket nei til en som ville kjøpe bygget for en halv milliard kroner.

Gir full gass

At Rustad omtaler kakkelovnen som «pønt» tilskrives en oppvekst i Grenland, som i runde slenger består av Skien, Porsgrunn og Bamble. Om han kom til å starte noe eget, var aldri et spørsmål. Med både en mor og en far som drev egne bedrifter, var det en selvfølge at junior skulle følge i samme spor. Det eneste som ikke var hugget i sten var hvilken bransje han skulle ta en nærmere kikk på, for guttungen var høyt og lavt under hele oppveksten. Energibunten ga full gass enten det var snakk om skole, trening eller fest.

– Jeg var FOMO (Fear Of Missing Out). Forut for min tid også der, sier han.

OM KURSKOLLAPSEN: – Hadde jeg hatt penger, hadde jeg kjøpt selskapet av børs, men har ikke cash nok selv. Foto: Iván Kverme

Den rastløse, utålmodige mannen som synes det meste rundt ham går for sakte, tok flere fag samtidig på høyskolen; mer enn dobbel studieprogresjon da han fullførte ingeniørhøyskolen med spesialisering i elektronikk og bachelor med fokus på finans og juss på BI samtidig.

– Jeg hører også lydbøker på speed. Jeg sovner hvis jeg spiller dem av i normal hastighet.

Jeg håper Støre og kompani har en plan jeg ikke er klok nok til å forstå

Rustad studerte også fransk i Frankrike et år og gikk senere på Europaskolen for å forstå EU, EU-lovgivning og hvordan det politiske systemet i EU fungerer.

– Det siste året på BI jobbet jeg også på arkivet ved Natos hovedkvarter i Brussel. Der hadde jeg ansvar for å arkivere det som var stemplet «Top Secret» og måtte lese alt for å arkivere på rett sted. Da fikk jeg ekstremt god innsikt i mye spennende og hvordan verden henger sammen i Nato; hvem løper hvor og snakker med hvem. Det har også gitt meg god bakgrunn for å forstå krigen i Ukraina.

Rustads sjef da var viseadmiral Louise Dedichen, som nå er sjef for den norske militærmisjonen i Brussel og den første kvinnen i Natos militærkomité.

– Jeg forsøker å ta etter henne når det gjelder ledelse. Hun hadde en evne til å stille klare krav og forventninger. Dedichen har en naturlig autoritet og integritet for å få folk til å gi det lille ekstra. Hun får folk til å føle seg trygge og at de må levere. Hun utøvet frihet under ansvar. Det var litt utypisk i Forsvaret og ellers i næringslivet, sier grenlendingen, som nå er bosatt på Oslos vestkant med kone og to barn.

Så lyset i Brussel

Det var nettopp i Brussel internett-lyset virkelig gikk opp for Rustad. Gjennom sine år på ingeniørhøyskolen hadde han innsikt på prosessornivå om data, men denne verdensveven var ny for ham. I 1996 fikk han låne plass i informatikkhallen på universitetet og – Eureka! – det var faktisk mulig å kjøre programvare i en nettleser. Der og da ble den omfattende ideen født, og med to tomme hender og et marked som var langt fra modent, faktisk på grensen til komplett uvitende, startet Rustad opp selskapet Kontorplassen.no året etter. Selskapet var blant verdens første som utviklet integrerte bank-, regnskaps- og revisjonsløsninger integrert i en nettapplikasjon.

– Ambisjonene var internasjonale, så jeg endret navn til 24SevenOffice, sier Rustad, og tenker tilbake på den viktige heiagjengen han hadde med fra start:

– Jeg fikk støtte fra både Innovasjon Norge og den lokale inkubatoren Vekst i Grenland. Det betydde mye at de turte å satse på ting ingen andre tør satse på. Jeg vet de får mye kritikk for nettopp dette, men det er jo hele poenget: Den kapitalen er meningsløs hvis de ikke tør satse. Det er klart at risikoen er høyere! Hvis det ikke er noen risiko kan jo bankene finansiere dette opp, fortsetter 49-åringen og drar en parallell:

– Det var ikke mange som hadde tro på Walkman, Apples Ipod, internett eller at det skulle bli et behov for å sende tekstmeldinger heller. Det samme gjaldt 24SevenOffice. Det var ikke lett å hente investorpenger da. Hverken investorer eller kunder forsto noe som helst. I beste fall var de på CD-ROM-nivå.

BLANT VERDENS FØRSTE: Stian Rustad var blant de første i verden som integrerte bank-, regnskaps- og revisjonsløsninger i en applikasjon. Kanskje litt for tidlig ute, faktisk. Foto: Iván Kverme

– Var du for tidlig ute?

– Ja, helt klart. Jeg burde flyttet til Statene med en gang. Hadde jeg gjort det, ville vi vært et helt annet sted. I Norge hentet jeg mellom én og ti millioner kroner av gangen. I Silicon Valley ville alle beløpene vært ti til tyve ganger større, og vi kunne vokst betydelig raskere.

– Hvorfor flyttet du ikke da?

– Jeg visste det jo egentlig, men vet ikke om det var fordi jeg ikke var tøff nok, eller fordi jeg feilvurderte. Det var jo egentlig helt ko-ko, for jeg hadde ingen grunner for å være i Norge, sier Rustad. 

Han koster på seg et smil når han fortsetter:

– Dette er bare starten, men jeg brukte 25 år på å komme til et nivå hvor vi virkelig kan gjøre noe stort. Nå vokser vi raskere i USA enn i Skandinavia, og det ser ut som om det skal fortsette.

Gründeren tok med seg familien til USA i 2017 for å legge Amerika for sine føtter. Rett før covid satt en effektiv stopper mellom landegrensene kom de hjem igjen.

– Naiv som jeg var. Jeg fikk rettighetene for USA hvis jeg tok alle kostnader og all risiko. Da var jeg tilbake som 100 prosent gründer og hadde alle roller; daglig leder, selger, personalansvarlig et cetera.

Applauderer blodrød børskurs

Han får det til å høres så stort ut, men alt er ikke stort i USA. I hvert fall ikke målt i omsetning for grenlendingen. Neste år anslår han noen titalls millioner kroner over dammen, og forteller at fordi det er en abonnementsløsning, tilsvarer én million kroner ti millioner kroner. I snitt har 24SevenOffice kundene sine i elleve år. Omsetningen fordeles videre med rundt 30 millioner kroner i Sverige og i overkant av 200 millioner kroner i året i Norge.

Det var ikke mange som hadde tro på Walkman, Apples Ipod, internett eller at det skulle bli et behov for å sende tekstmeldinger heller. Det samme gjaldt 24SevenOffice

Nylig skulle Rustad gjøre samme øvelse i Asia som i USA. Hele familien dro til Bali for et snaut år siden, men kom hjem til Norge denne sommeren med uforrettet sak:

– Bali er en god hub for steder som Bangkok, Singapore og Australia. Men verden er urolig. Vi skulle tatt en avgjørelse i september, men så kom strømkrisen og krigen i Ukraina. Nå har vi satt Asia på vent, og jeg er enig. Det er den kloke avgjørelsen, men hadde jeg tatt beslutningen alene, ville jeg mest sannsynlig gitt full gass. I Asia er det lettere å få tak i gode folk og konkurransen er mindre. Jeg tror fortsatt det er en god idé å investere i Asia.

STADIG PÅ FLYTTEFOT: Stian Rustad har tatt med familien og bodd både i USA og Asia for å få fart på 24SevenOffice globalt. Foto: Iván Kverme

– Men kursutviklingen er begredelig lesning…

– Den er helt katastrofe, men det er jeg helt rolig på. Vi har mye tørt krutt og penger til den veksten vi vil. Nå har vi en del nye forretningsområder vi kjører med full gass, som blant annet et purre- og inkassosystem, nytt lønnssystem og kunstig intelligens på bokføring. Vi trenger ikke hente kapital og har sjelden hatt så mye ledige kontanter, sier Rustad og fortsetter å fyre opp seg selv:

– Vi har også gjort noen gode exiter, og gjennom R-Venture kjøpt oss opp fra 44 til 58 prosent av selskapet. Det kunne vi ikke gjort hvis ikke kursen hadde gått rett i kjelleren. Nå mener jeg at aksjen har en rabatt på mellom 85 og 90 prosent av det vi tror SaaS-selskaper vil prises på når vi er ute av krisen.

Visma-styggen på ryggen

Selskapet var børsnotert i Oslo fra 2007 og 2013. Da hadde aksjen falt så mye at Rustad kjøpte selskapet av børs. Da hadde gründeren aksjer verdt 700 millioner kroner, men over 550 millioner er blåst bort siden toppen.

Fem år senere relanserte Rustad aksjen på den svenske vekstbørsen Spotlight Stock Market. Deretter tidoblet aksjen seg, og Rustad solgte seg ut på oppturen; siste gang til en kurs på 30 kroner. Deretter fortsatte kursen opp til over 50 kroner før børsuroen sendte den tilbake. Nå står den i rundt 5,50 kroner og er i runde slenger ned 65 prosent det siste året. De seneste tre årene er nedgangen nesten like stor, så vi snakker ikke om et plutselig kursfall her.

– Sover du godt om natten?

– Jeg sover veldig godt for tiden. Er det virkelig mulig at vi kan kjøpe oss opp og få full kontroll på selskapet igjen?

– Eller bli kjøpt opp av Visma…

– I denne bransjen blir gründerne enten sittende igjen med noen få prosent eierandel eller kjøpt opp av Visma. Vi er den eneste norskbaserte, reelle konkurrenten til Visma, et selskap som har tilnærmet monopol med en markedsandel på rundt 80 prosent. Det ligger langt, langt inne å bli solgt til Visma.

Mer følelser enn bryggeri-fornuft

Rustad ligger ikke på latsiden. Han har vært involvert som gründer og investor i over 50 selskaper i ulike bransjer. For eksempel var Nettbil og Nabobil to gode investeringer i tillegg til en bilforhandler på Tjuvholmen. Sammen med tre andre driver han også et lite VC-firma med store og små investeringer. I snitt en investering hver andre måned.

– Du har også puttet penger i Telemark Bryggeri. Der er vel risikoen i det øvre sjiktet av skalaen?

– Vi kjøpte et konkursbo og det hadde vært gøy å få det til, for det er ekstremt vanskelig. Konkurransen er knallhard og tilnærmet umulig, men det er mye gøy rundt bryggeridrift. Denne investeringen er ikke gjort med fornuften, men for å ha det gøy. Og vi nærmer oss en periode som kan bety et gjennombrudd, men får vi ikke snart en av de store fiskene vi jobber med ser det mørkt ut, sier han i et stemmeleie som ikke virker spesielt overbevisende.

HAR VÆRT TÅLMODIG: Det tok fem år før bunnlinjen til Stian Rustads 24SevenOffice viste pluss og enda lenger tid før markedet var modent. Foto: Iván Kverme

– Hva er din dårligste investering?

– Enn så lenge er det investeringen i Optin Bank, og vi skriver søksmålet i disse dager. Vi ble direkte lurt, og det mener også Finanstilsynet, bogransker og så videre. De bommet med mer enn 95 prosent på budsjettene styret og ledelsen presenterte. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi får erstatning.

Les også

Gigantkrav etter bankkonkurs

For snart ett år siden skjedde den første bankkollapsen i Norge siden finanskrisen. Eiere krever nå styre og ledelse for 275 millioner for bedrageri og sabotasje.

Banken ble felt av en tilsynsrapport fra Finanstilsynet. Banken strøk også til eksamen i overholdelse av hvitvaskingsregelverket. 24SevenOffice var nest største aksjonær i banken, i tillegg til å være samarbeidspartner og leverandør av programvareløsninger til banken. Nå krever de styre og ledelse for 275 millioner kroner for bedrageri og sabotasje.

– De var tomme for penger og de stemte ned redningsplanen vår. Det var fordi de ikke ville at vi skulle se hva de hadde holdt på med. Et lite pluss er at vi sitter på all teknologien, sier han og går ut på balkongen i de pappeske-nye lokalene som nesten er nabo med Petter Stordalens prestisjeprosjekt Sommerro, før han slår ut med armene og utbryter:

– Jeg elsker dette bygget!