ESB svarer på bankkrisen med rentehevinger

Den europeiske sentralbanken (ESB) trosser uroen i bankmarkedet og kliner, i overenstemmelse med forhåndsforventningene, til ved å heve rentene med 50 basispunkter. 

PublisertPubl. 16. mar. 2023 14:17 | OppdatertOppd. 15. juni 2023 14:16
Article lead
ESB-president Christine Lagarde blåser i turbulensen i bankmarkedet og skrur opp sentralbankens renter. Foto: Bloomberg

– Inflasjonen kommer til forbli for høy, for lenge, skriver ESB i pressemeldingen om rentebeslutningen torsdag, hvor ESB hevet rentene med 50 basispunkter. Inflasjonsdataene for eurosonen var i februar på 8,5 prosent.

Styringsrenten (refirenten) ble satt opp fra 3,0 til 3,5 prosent, den marginale lånerenten ble oppjustert fra 3,25 til 3,75 prosent, og innskuddsrenten ble satt til 3,00 prosent, fra tidligere 2,50. Renteendringen trer i kraft fra 22. mars.

Sentralbanken ser nå en gjennomsnittlig inflasjon på 5,3 prosent i 2023, 2,9 prosent i 2024 og 2,1 prosent i 2025.

Den europeiske sentralbankens nøkkelrenter

1) Refinansieringsrenten, også kalt «refirenten» (Main refinancing rate)

  • Renten kommersielle banker kan låne penger fra ESB på mellomlang sikt (mellom 2 uker til 3 måneder).
  • Også referert til som renten på Main refinancing operations (MROs)
  • Sørger for mesteparten av likviditeten i banksystemet.
  • Etter siste rentemøte er den 4,00 prosent.

2) Den marginale lånerenten (Marginal lending rate)

  • Renten kommersielle banker kan låne penger fra ESB på kort sikt (over natten).
  • Er høyere enn refinansieringsrenten.
  • Etter siste rentemøte ble den satt til 4,25 prosent.

3) Innskuddsrenten (Deposit interest rate)

  • Renten kommersielle banker får på sine innskudd i ESB på kort sikt.
  • «Motsatt» av den marginale lånerenten, ved at den virker på innskudd i ESB på kort sikt.
  • Var negativ fra oljepriskrisen i 2014 til juli i 2022, da den ble hevet til 0 prosent. Dermed må ikke banker lenger betale avgifter knyttet til innskudd i ESB.
  • Ble satt til 3,50 prosent etter forrige rentebeslutning.
Kilde: ESB

Med den siste tids uro i bankmarkedet, særlig relevant med Credit Suisse i Europa, har det på forhånd vært usikkert om hvorvidt ESB ville holde fast med den varslede økningen på 50 basispunkter eller ta til takke med en kvarting.

Forventning og konsensus på forhånd var i overenstemmelse med hevingen på 50 basispunkter, ifølge Trading Economics.

Natt til torsdag ble det klart at Credit Suisse får et kriselån på 500 milliarder kroner fra Sveits' sentralbank, etter at største eier i CS, saudiarabiske SNB, tidligere i uken sa de ikke ville gå inn med mer penger i banken på nåværende tidspunkt, noe som skapte krisestemning i CS-aksjen og i markedet.

ESB opplyser at det følger nøye med på den nåværende markedsuroen og vil være forberedt på nødvendige tiltak for å bevare prisstabilitet finansiell stabilitet i euroområdet.

Amerikanske myndigheter annonserte natt til mandag norsk tid at de stiller en lånefasilitet tilgjengelig for amerikanske banker, mot sikkerhet i verdipapirer bankene eier.

– Bankvesenet i euroområdet er motstandsdyktig, med sterk kapital og likviditetsposisjoner. ESB har uansett virkemidler for å gi likviditetsstøtte til det finansielle systemet i euroområdet, hvis det kreves, skriver ESB.