Mandag nådde den amerikanske tiårige statsrenten 4,70 prosent, mens toåringen passerte 5 prosent. Tiåringen er dermed opp rundt 1,5 prosentpoeng siden mai.
Dette har dratt med seg europeiske renter, inkludert de norske.
Mandag trakk dette ikke ned amerikanske børser, men renteoppgangen den siste tiden har i stor grad dempet stemningen på børsene.
Haukene på banen
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets viser til at USA i helgen unngikk nedstenging av offentlig sektor. Dermed slipper den amerikanske økonomien en periode med nedkjøling, som ville holdt igjen rentene.
Dessuten er noen av Feds hauker ute og varsler en renteheving til før jul. Haugland viser også til at ISM-indeksen tyder på at nedturen i industrien er over.
I rentemarkedet er det likevel fortsatt ikke priset inn sannsynlighetsovervekt for en renteheving i november, understreker Haugland. En avgjørende faktor kan være tirsdagens JOLTS-måling (over nye stillinger), der Haugland venter et tydelig fall både i antall ledige stillinger og frivillige oppsigelser. Hvis dette slår til, blir hun styrket i troen på at rentetoppen virkelig er nådd.
Svake data
Seniorøkonom Ipek Ozkardeskaya i Swissquote Bank viser til at gapet mellom to- og tiåringen nå lukker seg, men «av feil grunn». Det er ikke to-åringen som synker, men tiåringen som stiger (mest). Dette viser at det primært er bekymringen for inflasjonen som tiltar.
Ed Yardeni i Yardeni Research peker på mismatchen mellom svake amerikanske data og renteoppgangen. De siste dagene har inflasjonsmålingen falt mer enn ventet og konsumentene mister motet. Citigroup Economic Surprise Index (CESI) er også mye ned fra juli.
«Tiårs statsrente skulle ha falt på disse nyhetene ettersom 13-ukers endring pleier å følge CESI tett. I stedet har renten fortsatt å stige, opp til 4,70 prosent», konstaterer han, og viser til at heller ikke den svake PMI-målingen og lavere produsentprisvekst hindret renteoppgangen.
Derfor mener Yardeni at nedgraderingen av amerikansk statsgjeld fortsatt slår ut i rentene.
