Dagen etter at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) overfor Stortinget forsikret at hans nye regjering står last og brast med sykelønnsordningen, kommer svaret fra Finanspolitikkutvalget, regjeringens egen ekspertgruppe: Få ned sykefraværet og få opp sysselsettingsgraden.
En av Jens Stoltenbergs første oppgaver som fersk finansminister er torsdag å motta rapporten full av slakt fra utvalgsleder Ragnar Torvik.
Utvalget vil ha en rekke forbedringer av den økonomiske politikken. Ikke minst bør skatten på lav arbeidsinntekt senkes, og det bør innføres et arbeidsfradrag. Dessuten krever det høye sykefraværet at det må koste mer både for arbeidsgivere og arbeidstakere.
LO brøt ut
«Det er uheldig med klausuler i IA-avtalen som i praksis skyver dette ansvaret over til partene i arbeidslivet», heter det fra utvalget, som ledes av professor Ragnar Torvik, NTNU.
Det er nettopp dette som like før jul førte til sammenbruddet mellom LO på den ene siden og NHO, Virke og resten av arbeidstakerorganisasjonene på den andre siden. Alle utenom LO ville i det minste utrede en modell der arbeidsgivers medfinansieringsansvar ble flyttet fra korttids- til langtidsfravær.
«Vi skal slå ring om det organiserte arbeidslivet og vi garanterer for sykelønnsordningen», sa Støre til Stortinget onsdag, uten å utdype hva det betyr konkret.
Ikke karensdager
Sykefravær må koste også for den ansatte, slik den enkelte avkortes under arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Utvalget går likevel ikke inn for karensdager, som vil ramme ulikt, avhengig av den ansattes mulighet til å jobbe hjemmefra.
I stedet peker utvalget på forslaget fra Sysselsettingsutvalget om full lønn i seks måneder og deretter 80 prosent lønn i ett år ved sykefravær.
Konklusjonen er krystallklar:
«Folketrygdens utgifter til sykepenger utgjør om lag 65 mrd. kroner i 2025 og er blant de største utgiftspostene på statsbudsjettet. Å unndra regelverket for sykepengeordningen fra politisk vurdering og endring kan dermed ha store konsekvenser for bærekraften i offentlige finanser».
Må ha brede skatteforlik
På sine første to dager som finansminister har Stoltenberg ikke villet svare på om han går inn for noen endringer i skattesystemet. Bestillingen fra Finanspolitikkutvalget er imidlertid: Legg om skattesystemet og gjør det ved at de ulike partiene legger bort prestisjen og finner frem til brede forlik som kan stå seg gjennom skiftende flertall.
«Det er uheldig at skattedebatten nå ser ut til å preges av steile fronter rundt enkeltelementer i skattesystemet», mener utvalget.
Utvalget slår også fast, som da handlingsregelen ble utformet at «deler av fondsuttaket bør brukes til å holde skatte- og avgiftsnivået nede», og ikke bare til utgifter som ofte er «samfunnsøkonomisk ulønnsomme tiltak».
88,8 prosent marginalskatt
Et problem i skattesystemet er at den enkelte som går fra trygd til arbeid møter en svært høy marginalskatt, og dermed har svært svake incentiver for å gå til deltids- eller heltidsarbeid.
En uføretrygdet med forsørgeransvar får en marginalskatt på 88,8 prosent for lønnsinntekter over 224.000 kroner.
En løsning, som ble foreslått i Skatteutvalget, også ledet av Torvik, er å innføre et eget fradrag i arbeidsinntekter. Forslaget antas å koste 40 milliarder kroner i tapt skatteproveny, men også å øke arbeidstilbudet med mellom 6.000 og 12.000 personer.
Viser hullene
De siste årene har det vært flere endringer i utflyttingsskatten. Fortsatt gjenstår hull og tilpasningsmuligheter, hull Finansdepartementet til nå ikke har villet peke på. Det gjør imidlertid utvalget:
«En norsk aksjonær kan opprette et holdingselskap i et land Norge har skatteavtale med, overføre aksjene skattefritt til dette selskapet innunder fritaksmetoden og deretter flytte selv. Når eieren er skattemessig bosatt i tilflytterlandet, kan verdier tas ut, uten forfall av utflyttingsskatt (fordi aksjene ikke realiseres skattemessig) og uten kildeskatt til Norge», illustrerer utvalget.
Et annet hull er dette:
«Dersom aksjonæren har flyttet til et land Norge har skatteavtale med, vil det ved uttak av utbytte normalt bli 15 pst. kildeskatt til Norge. Aksjonæren kan på denne måten oppnå en lavere skattesats på latente gevinster ved utflytting (avhengig av skattesatsen i tilflytningslandet), mens Norge kun får 15 pst. kildeskatt, gitt at det utdelende selskapet er hjemmehørende i Norge.»
Utvalget tar ikke stilling til dagens regler, «men mener det er viktig å hindre at eiere kan unndra seg beskatning av latente gevinster ved å flytte ut av landet. For enkelte skatter, som utflyttingsskatten, kan selv kortvarige endringer eller reverseringer få store konsekvenser gjennom umiddelbare tilpasninger.»
Derfor bør ikke dagens regler reverseres før det på forhånd er funnet en annen løsning, mener utvalget.
– Kan ikke plukke vinnere
Som i fjor, advarer utvalget mot den aktive næringspolitikken rettet mot enkeltnæringer. «Staten er ikke egnet til å plukke vinnere», slår utvalget fast.
Dette betyr:
«Det er et paradoks at næringspolitikken begrunnes med et mål om “å skape arbeidsplasser” samtidig som regjeringen vektlegger knapphet på arbeidskraft som en hovedutfordring fremover», mener utvalget.
På ti år er næringsstøtten doblet i Norge, og det kommer stadig nye grep. Slike grep må i så fall være nøytrale, og helst koblet til en konkret markedssvikt. I stedet har regjeringen utformet nye ordninger «i tett dialog med støttemottakere». Dette gir selektiv og høy næringsstøtte, som hindrer omstilling og gir grobunn for tilkarringsvirksomhet, advarer utvalget.
Finanspolitikkutvalgets kritikk
