Finanspolitikkutvalget la tirsdag frem sin tredje årlige rapport til finansministeren. Denne gangen lister utvalget opp en rekke eksempler på uheldige løsninger i statsbudsjettet for 2024. Den røde tråden er imidlertid en annen: Skattenivået er nå så høyt at det gir betydelige skadevirkninger. En av de viktigste oppgavene må derfor være å få ned skattenivået generelt, og særlig for de mest vridende skattene.
– Vi tar ikke stilling til skattenivået, men sier at vi i hvert fall må utrede hva som skjer med de utgiftsøkningene vi har nå, hvis vi ikke tar aktive beslutninger for å hindre at skattenivået skal mye opp, sier NTNU-professor Ragnar Torvik, som leder utvalget.
– Skadevirkningene av skatt øker med mer enn skatten. Fremover må en av tingene vi vurderer være å få skattenivået ned, og samtidig stimulere arbeidstilbudet.
Fra grunnrente til skattekutt
Torvik understreker at utvalget med dette ikke sier noe om offentlig sektor burde være større eller mindre enn i dag.
– Det er et politisk valg. Men grunnlaget for det valget bør være bedre utredet, både i dag og for fremtiden.
Særlig skatt på arbeid er veldig skadeligRagnar Torvik, Finanspolitikkutvalget
Et eksempel utvalget peker på er de relativt nye grunnrenteskattene på havbruk og vindkraft. I dag går mye av provenyet til kommunene hvor anleggene ligger. Utvalget mener mye i stedet burde vært brukt til å få ned de mest vridende skattene.
– Det relevante er ikke om en skatt er skadelig eller ikke, for de fleste skatter har skadelige virkninger, men det relevante er om den ene skatten er mer eller mindre skadelig enn den andre, understreker Torvik.
– Vi sier at særlig skatt på arbeid er veldig skadelig. Hvis vi kan få ned den, hvis vi bruker noe av provenyet fra grunnrenteskatten til å få ned skatt på arbeid, så er det bra.
I stedet har regjeringen i to år pålagt en ekstra arbeidsgiveravgift på høye inntekter, noe som i år bringer marginalskatten på arbeid opp i 55,8 prosent.
– Det er høyt, slår Torvik fast.
Halvert formuesskatt
Det er et eget, institusjonelt, problem at mye av provenyet er låst inne i kommunene, og ikke kan brukes til skattekutt, mener utvalget.
– Hvilke er de mest vridende skattene?
– OECD mener at selskapsskatten og skatten på arbeid er de mest skadelige. I Skatteutvalget går vi gjennom formuesskatten, og mener at det er en skadelig skatt som ligger på et for høyt nivå. Der foreslår vi omtrent en halvert proveny og mer enn en halvering av antallet som betaler formuesskatt, sier Torvik, som også ledet det statlige skatteutvalget.
– Ufornuftig pengebruk
Det tidligere utvalget hadde som mandat å fremme provenynøytrale forslag.
– I Finanspolitikkutvalget spør vi derimot om vi bør være provenynøytrale. Det må belyses bedre, og da må vi ta hensyn til at nivået på skattene har noe å si.
Utvalget peker på at det trolig blir behov for økte bevilgninger til forsvar og sikkerhet. Det gjør det enda viktigere å skaffe seg finanspolitisk rom:
– Og da blir det etter hvert veldig kostbart samfunnsøkonomisk å skaffe det rommet ved å øke skattenivået ytterligere. Da er det veldig mye mer lønnsomt å være kritisk til hva vi bruker pengene på. Vi mener det er en del pengebruk som er ufornuftig og bør kuttes ut.
Ikke flere offentlig ansatte
– Innfasingen av oljeinntektene har i hovedsak gått til offentlig forvaltning, og i liten grad til å redusere vridende skatter, sier Torvik.
– I det lange bildet er sysselsettingen i offentlig sektor omtrent stabilt. Vi har ikke brukt oljepengene på å blåse opp offentlig sektor, målt ved sysselsetting. Men hva er pengene brukt til, spør Torvik.
Svaret er kjøp av varer og tjenester, investeringer i infrastruktur (dobbelt så mye som i nabolandene) og til overføringer til private, både husholdningene og næringslivet. Utvalget spør derfor hvorfor regjeringen ikke har fulgt opp forslagene fra Sysselsettingsutvalget for å få ned helserelaterte ytelser, og for å få flere i jobb.
