Den europeiske sentralbank (ESB) har torsdag besluttet å senke styringsrenten – refirenten – fra 2,40 til 2,15 prosent. Videre er innskuddsrenten senket fra 2,25 til 2,00 prosent, og den marginale utlånsrenten er satt ned fra 2,65 til 2,40 prosent.
På forhånd var det ventet kutt på 25 basispunkter for alle de tre rentene, ifølge Trading Economics.
Rentebeslutningen kommer etter at ferske inflasjonstall tirsdag viste at konsumprisveksten avtok til 1,9 prosent i mai – mye mer enn ventet, og til under ESBs inflasjonsmål.
Torsdagens nye rentekutt er det åttende det seneste året. På samme tid i fjor var styringsrenten oppe i 4,50 prosent.
Kutter inflasjonsanslag
ESB kutter også inflasjonsanslagene torsdag. Årets inflasjon ventes å ligge rundt målet på 2,0 prosent, men neste år ventes den til 1,6 prosent, før den stiger tilbake til 2,0 prosent i 2027.
Dette utgjør nedjusteringer på 0,3 prosentpoeng for 2026 og 2027, og forklares med utsikter til lavere energipriser og en sterkere euro.
Karine Alsvik Nelson, makroøkonom i Handelsbanken, omtaler nedjusteringen som «ganske markert». Hun poengterer dessuten at den nye prognosen er godt under inflasjonsmålet, og at dette kan tyde på at handelskonfliktene bidrar til lavere prisvekst i Europa.
– Samtidig holder ESB fast ved en inflasjonsprognose på 2 prosent for 2027, noe som tyder på at de ser inflasjonsnedgangen neste år som midlertidig. Det demper behovet for å signalisere en mer aggressiv rentebane allerede nå, sier hun.
Handelsbankens vurdering etter torsdagens rentekutt er at ESB vil ta en pause i kuttene i sommer og vurdere nye kutt nærmere september.
Bedre rustet mot «globale sjokk»
Til tross for handelskrigen opprettholder ESB sin vekstprognose på 0,9 prosent i år. De to neste årene ventes å vise forsiktig økning. ESB viser blant annet til de massive investeringene i forsvar og infrastruktur fra både Tyskland og eurosonen samlet som en viktig grunn til at vekstprognosen ikke senkes.
ESB peker også på den gode kjøpekraften blant husholdningene:
«Høyere reallønn og et robust arbeidsmarked vil la husholdningene bruke mer penger. Sammen med mer gunstige finansieringsvilkår bør dette gjøre økonomien mer motstandsdyktig mot globale sjokk.»
ESB advarer samtidig om konsekvensene hvis handelskonflikten skulle tilspisse seg ytterligere. Det vil gi svakere vekst og en inflasjon som faller ytterligere under inflasjonsmålet.
Skulle derimot handelskonflikten trappes ned, vil veksten bli høyere, trolig også inflasjonen, varsler ESB.
