– Det som overrasket meg, er at i Luzern, her jeg bor, er det snø en gang imellom og alle kjører på sommerdekk. I fjellene er det mye snø, men ikke her ved innsjøen, sier Svein R. Willadssen.
I romjulen gjorde 71-åringen sveitser av seg. 16. januar i år signerte han salgskontrakten på livsverket, mosseselskapet Marine Trading – ikke minst på grunn av en stigende misnøye med det politiske systemet i Norge og dets utøvere.
– Da SV-leder Kirsti Bergstø sa at Kjell Inge Røkke kunne ryke og reise, ble det utslagsgivende for meg. Med en så stor respektløshet for de som bygger selskaper og skaper arbeidsplasser, tenkte jeg at ja-ja, da kan jeg også reise.
Valget falt på Luzern i Sveits, etter også å ha vært innom Kypros som mulig ny bostedsadresse. Til tross for varmere klima i Kypros, ble det Luzern, hovedsakelig av skatteårsaker.
Og med en ligningsformue på 209 millioner kroner i skatteåret 2022, ble han ilagt rundt 2 millioner i formuesskatt – en sterk kime til misnøye, i tillegg til nevnte politikere, har han tidligere sagt til Moss Avis.
Interesse i halvannet år
Han forteller at salgsprosessen har foregått i halvannet år. Sluttsummen endte på 1,3 milliarder kroner for eiendomsselskapet med 78.000 kvadratmeter logistikkeiendom, samt over 50.000 kvadratmeter tomt klar til utbygging i Våler.
LOGISTIKKFOKUS: Svein R. Willadssen har siden 1999 bygget opp en logistikkeiendomsportefølje på 78.000 kvadratmeter i Mosseregionen, og har mye utbyggingspotensial. Foto: Marine Trading
Gjelden er på 600 millioner, så han får ut 700 millioner kroner for aksjene.
Det har vært mange beilere på døren, ifølge Willadssen.
– I starten var jeg ikke så interessert, men når noen er ekstra ivrige, gjorde vi en avtale. Det siste året har vi bare forhandlet med Nrep, sier han.
Eiendoms-PE-selskapet Nrep har mange logistikkeiendommer i regionen fra før. Marine Trading og Nrep har lenge vært konkurrenter, spesielt mot internasjonale selskaper.
Startet med båtsalg
Willadssen startet for seg selv i 1994, og den gang handlet det om båter og båtutstyr.
– Vi var store på import på båt, og hadde mange gode år innen båtsalg og -utstyr. Vi var importør av finske Yamarin-båter, som var det største merket i Norge for noen år siden, sier han.
Overskuddene fra båtvirksomheten ble fra 1999 sluset inn i eiendom, og etter at båtsalget ble droppet i 2013, har eiendom vært eneste fokus.
– Vi er blitt store i Mosseregionen, sier han.
Valgte å selge
– Vi har hatt virksomheten på tre ulike områder i Moss, og etter å ha bygd ut det siste store, måtte vi bestemme oss for om vi skulle øke ytterligere eller ikke. Skulle vi bygget mer, måtte vi økt organisasjonen betraktelig. Derfor valgte vi å selge, men vi kommer til å jobbe videre, sier Willadssen.
Han bruker konsekvent «vi», men han eier hele selskapet selv, og den eneste i ledelsen i tillegg til ham selv har vært Lars Gunnar Andersen, som har vært med ham i alle år. I tillegg har de vaktmestere.
LA 1,3 MRD. PÅ BORDET: Nrep-sjef i Norge, Jens Petter Hagen. Foto: Iván Kverme
En annen grunn til at han valgte å selge nå, er det grønne skiftet.
– Vi begynte å få litt kalde føtter. Det er politisk vilje til at alt skal elektrifiseres, men det mangler energi. Det er greit å bestemme at det skal bli mer strøm, men når det ikke finnes – det er ikke engang nok til ny kraftkrevende industri – hvordan skal man få et grønt skifte da? I stedet bevilges det penger og lån til batterifabrikker som er strømslukere og fortrenger andre industrier, sier han.
– Har dere leietagere som trenger mye strøm?
– De vi har hatt til nå, har ikke gjort det, men potensielle kunder vi snakket med, har ønsket det, og tilbudet til ny kraft virker veldig usikkert, sier han.
Økte renteutgifter
– Kunne dere ha løftet utbyggingen av 50.000 kvadratmeter på egen kjøl, eller måtte dere ha fått inn flere investorer?
– Vi kunne gjort det. Selskapet hadde i fjor et kraftig løft i leieinntektene til 80 millioner, men overskuddet for 2023 er lavere enn 2022 på grunn av betydelig høyere renteutgifter, sier han.
– Hva skal du gjøre fremover?
– 2024 blir et konsolideringsår, og vi kommer til å gå inn i aksjefond og obligasjoner. I løpet av året kommer vi til å gjøre andre ting, ikke nødvendigvis eiendom, men det kan godt tenkes at vi kjøper oss inn i andre selskaper vi har tro på. Vi kommer ikke til å investere i eiendom for å eie på lang sikt, sier han.
