Kyoto Group, et selskap som utvikler termiske batterier, har i likhet med mange andre grønne nykommere på Oslo Børs sett sine verdier forvitre det seneste året.
Kyoto Group er blant de aller minst verdsatte med en børsverdi på kun 170 millioner kroner. Til sammenligning er for eksempel Quantafuel i dag verdsatt til 2,2 milliarder kroner, selv om også denne aksjen har stupt på Børsen.
Største eier
Tidligere toppsjef i Quantafuel, Kjetil Bøhn, kjøpte sine første aksjer i Kyoto Group allerede før børsnoteringen i mars 2021, da han fortsatt var sjef i Quantafuel. Nå, etter svært mange små transaksjoner gjennom året, er han blitt største eier i selskapet med 10,28 prosent av aksjene.
Dermed har han passert andre Kyoto-aksjonærer som Norsk Hydro, Gunnar Evensen og «vindkraftkongen» Lars Helge Helvig – som også er storeier i Zaptec og Norsk Solar. Men siden Kyoto Group er så lite verdt, er det likevel bare snakk om aksjer for 17,4 millioner kroner som Bøhn eier.
– Jeg mener at lagring av energi er helt nødvendig i det grønne skiftet, eller «energitransformasjonen», som vi er midt inne i. Og Kyoto har en ledende teknologi. Det har tatt litt lenger tid enn ventet for selskapet, som det ofte gjør med slike selskaper. Men det er et veldig bra selskap med en bra teknologi, og det er noe som markedet skriker etter, sier Bøhn til Finansavisen.
– Lavt priset
Bøhn mener at det finnes konkurrenter innen termiske batterier i USA som er verdsatt til 20-30 ganger mer enn Kyoto. Han nevner også norske EnergyNest, som ble verdsatt til rundt 2,5 milliarder kroner i en emisjon for litt over et år siden.
– Jeg mener at Kyoto har kommet lengre enn alle disse. Kyoto er priset til litt over kontantbeholdningen, selv om de er i ferd med å komme på markedet med sine første kommersielle produkter. Om 12 til 18 måneder kommer folk til å oppdage denne aksjen, og da bør det reprises. Det er rett og slett så enkelt som det, sier han.
Selger i Quantafuel
Bøhn har solgt seg ned i Quantafuel gjennom året, og eier nå aksjer for under 12 millioner kroner, altså rundt 5 millioner mindre enn hans post i Kyoto Group. Ifølge aksjonærlistene ble hans seneste salg gjort 8. august.
– Hvorfor sprer du nedsalget i Quantafuel?
– Det er tre årsaker. For det første har jeg ikke lyst til å selge slik at det går ut over selskapet, så jeg har solgt på dager hvor det er veldig god likviditet. Det andre er at alle grønne aksjer har falt mye, men jeg har hatt et håp om en rekyl. For det tredje trenger jeg kapital til andre ting, deriblant Kyoto og et par andre prosjekter.
Etter nedstengningen av plastgjenvinningsfabrikken i Danmark i februar, fikk selskapet løst problemene og meldte i slutten av mars om «proof of concept». Senere har Quantafuel blant annet meldt om opptrapping av produksjonen i Danmark. Den seneste nyheten var at Quantafuel, Dubal Holding og BASF vurderer muligheten for en fabrikk i Dubai.
– Synes du ikke det er pussig at kursen har falt i sommer tross de seneste nyhetene fra selskapet?
– Jo, jeg synes egentlig det. De har på mange måter egentlig gjort det veldig bra. At folk ikke legger merke til at de vurderer en ny fabrikk i Dubai er vanskelig å forstå. Folk burde forstå at det er et ganske positivt signal, også at BASF blir med på dette, sier han.
– Smerter det litt å selge i Quantafuel for å kjøpe i Kyoto?
– Jeg tror Quantafuel-aksjen gjør et comeback, men Quantafuel er verdt over 2 milliarder kroner, mens Kyoto har en markedsverdi på 170 millioner kroner og konkurrentene er verdt 20-30 ganger mer, så det er noe med forholdet her. Kyoto er en glemt aksje, og jeg posisjonerer meg for den dagen kontraktene til selskapet kommer og folk oppdager hva som ligger i dette selskapet, sier han.
