«Regjeringen ønsker å sikre en bærekraftig CO2-kompensasjonsordning som fortsetter å komme industrien til gode, og som står seg i en tid med strammere budsjettmessig handlingsrom.» Det var budskapet fra en av regjeringens mange pressemeldinger torsdag.
Industrien kjøper imidlertid ikke dette budskapet.
– Vår norske virksomhet taper et sted mellom 100 og 140 millioner kroner hvert år på at regjeringen innfører dette gulvet. Det betyr ganske mye for den norske virksomheten, sier kommunikasjonsdirektør Carsten Dybvig i Norske Skog.
– Ordningen har vært svært viktig for Alcoas konkurranseevne. En innstramming lik den regjeringen foreslår kommer til å treffe oss hardt, særlig anlegget vårt på Lista som allerede har redusert aktivitet, sa energidirektør Ole Løfsnæs i Alcoa til NRK.
Sparer penger
Meningen med CO2-kompensasjonsordningen er at kraftkrevende og konkurranseutsatt industri skal kompenseres for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Dette skal redusere faren for karbonlekkasje ved at selskaper flytter ut av Europa til land med mindre stram klimapolitikk.
Ifølge regjeringen ventes kostandene ved dagens ordning å øke de nærmeste årene, og kan overstige 100 milliarder kroner i periode frem mot 2030. Regjeringen har derfor foreslått å innføre et kvoteprisgulv på 200 kroner, det vil si at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner. I dag ligger kvoteprisen på 66 euro pr. tonn. Det er en del ned fra årets topp på 96 euro i august.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide hevder i regjeringens pressemelding at regjeringen øker CO2-kompensasjonsordningen med 1,9 milliarder kroner for industrien i 2023-budsjettet, sammenlignet med saldert budsjett 2022. Totalt blir det bevilget 4,71 milliarder kroner til ordningen for 2023.
Den justeringen som nå gjøres er anslått å redusere statens totale kostnader med rundt 24 milliarder kroner fram mot 2030.
– Styrker ikke Norge
– Vi må hele tiden kanalisere våre investeringer der de gir best langsiktig avkastning. Dette forslaget om å redusere CO2-kompensasjonen styrker ikke Norge i valget av sted for investeringer fremover, sier Dybevig.
I fjor høst skrev Finansavisen at Norske Skog hadde langt mindre CO2-utslippp enn deres tildelte klimakvoter tilsa. Dermed kunne selskapet selge ubrukte kvoter med over 100 millioner kroner. Andre grønne tiltak papirprodusenter gjennomfører vil trolig øke dette beløpet fremover.
– Vi ønsker å drive de norske enhetene så lenge de er lønnsomme. Men det nye gulvet i CO2-kompensasjonsodningen er en særnorsk svekkelse som rammer oss hardt. Vi mener at regjeringen må utnytte EØS-avtalen til å skape konkurransemessige fortrinn for norsk industri. Nå gjør regjeringen det stikk motsatte, sier Dybvig.
Rett før Oslo Børs stengte var Norske Skog-aksjen ned 1,5 prosent til 55,85 kroner.
