– Jeg forventer at det blir betydelig bedre denne vinteren enn forrige, men vi er konservative i vår planlegging. Vi regner nok med noe negativ effekt denne vinteren, sa finansdirektør Magnus Örnberg i SAS da han og den nye konsernsjefen Anko Van der Werff la frem resultatene til SAS tirsdag.
Der kom tallene for selskapets fjerde kvartal i det avvikende regnskapsåret som sluttet i oktober.
Det å beskytte kontantbeholdningen mens coronapandemien fortsetter å prege samfunnet og luftfarten har «høyeste prioritet» forklarte Örnberg. SAS tar en rekke grep for å sikre fremtiden sin, hvorav ett er å fase ut det siste av de gamle Boeing 737-flyene i løpet av 2022.
I regnskapsåret som har gått har SAS bokført et tap etter salget av fem slike fly, men det er det minste av flyselskapets problemer. For ser man på kontantstrømmen de siste to regnskapsårene, kommer det for en dag hva coronakrisen har kostet.
18,4 milliarder ut
I SAS har aksjonærene for tiden negativ egenkapital etter den brutale pandemien.
I regnskapsåret 2020 rant det ut 12,4 milliarder svenske kroner netto av SAS-kassen før finansiering. Deretter rant det ut nye 6,3 milliarder året etter, totalt 18,4 milliarder.
I andre enden har det blitt fylt på drøye 14 milliarder kroner i krisehjelp. Det består av 12 milliarder svenske kroner i frisk kapital i redningspakken som ble vedtatt i fjor, samt 1,5 milliarder norske kroner som ble lånt med norsk statsgaranti noen måneder senere.
– Vi har også de tre milliardene i buffer i låneramme fra myndighetene. Den har vi med oss inn i vinteren, men vi har ikke trukket av den og har ingen planer om å gjøre det, sier SAS-sjef Anko Van der Werff i et intervju med FA TV, og viser til kreditten som ble gitt før sommeren.
SAS-ledelsen peker samtidig på at man i fjerde kvartal fikk inn en milliard kroner fra driften etter at løpende kostnader var dekket, slik at kontantbeholdningen holdt seg stabil på 4,3 milliarder.
Ordknapp om ny kriseplan
Etter sin første kvartalspresentasjon var SAS-sjefen klar på at SAS' negative egenkapital «åpenbart må adresseres» og signaliserte at han ville kunne si mer ved slutten av regnskapsåret om hva selskapet ville gjøre.
SAS-sjefen gir tirsdag ikke noe konkret svar på om og eventuelt når SAS vil hente mer kapital.
– Flere av konkurrentene dine har restrukturert seg og flere har redusert gjeldsbyrden betydelig. Vil det komme en restrukturering i SAS?
– Når man ser på gjelden er det meste flyforpliktelser. Så har vi hybridlånene og lånefasiliteten med norske myndigheter. Vi ser på hvordan vi kan jobbe med dette og vi analyserer aktivt mulighetene.
– Men du vil ikke signalisere i dag at dere jobber med å hente kapital eller en annen form for refinansiering i det nye regnskapsåret?
– Dette er det andre kvartalet på rad med positivt kontantstrøm, vi har beholdt kontantbeholdningen vår stabil, pluss at vi har 3,0 milliarder i tilgjengelig lånefasiliteter. Det er der vi står i dag, sier Van der Werff.
– Vil det være én stor plan eller vil man håndtere de ulike elementene separat?
– Hvis man venter på én spesifikk dato der vi skal komme ut med et smell, så er det åpenbart sånn at vi ikke sitter og venter her. Flere deler av planene våre har allerede blitt iverksatt, sier SAS-sjefen og lister opp gjennomgang av nettverket, nye driftsmodeller og IT-investeringer.
– 2019 kommer ikke tilbake
Opprettelsen av datterselskapet SAS Irland med baser i London og Malaga under forrige konsernsjef Rickard Gustafson skapte en betent situasjon med de tillitsvalgte.
De mener de utenlandske basene undergraver de skandinaviske arbeids- og lønnsforholdene. SAS mener det er helt nødvendig å ha nye operasjonelle plattformer for å få mer fleksibilitet, lavere kostnader og bedre konkurransekraft.
En av årsakene til at SAS har etablert en ny plattform er ledelsen ser at de i stadig økende grad må konkurrere med lavprisselskaper. SAS regner med at forretningsreisende vil gå fra å utgjøre rundt 30 til rundt 20 prosent av trafikken til SAS etter pandemien.
– I fremtiden venter vi en økt kapasitet i bransjen og tøff konkurranse (...) Det er godt å se at etterspørselen fra forretningsreisende har begynt å ta seg opp, men det meste av veksten kommer fra fritidsreisende, sa SAS-sjefen under presentasjonen og la til at det også er i de nye datterselskapene det meste av veksten vil komme fremover.
Den nye sjefen har ikke tenkt å droppe satsingen for å la pilotene få viljen sin. I år har SAS annonsert en endring der SAS Irland døpes om til SAS Connect, flyttes hjem og etablerer seg med en base i København i «starten av 2022».
Dette vil supplere et annet og nytt datterselskap kalt SAS Link, som vil fly mindre regionaljetfly.
– Vi må tilpasse SAS til en ny markedsrealitet (...) 2019 kommer ikke tilbake, selv om vi kunne ønsket det, sa SAS-sjefen da han ble spurt om forhandlingsklimaet med de tillitsvalgte nå.
Vil utvide «Lavkost-SAS» til Oslo og Stockholm
Til Finansavisen er SAS-sjefen åpen på at man også kommer til å utvide SAS Connects tilstedeværelse slik at de får baser i Norge og Sverige også:
– Vi jobber for å sikre at dette blir en skandinavisk virksomhet med tanke på at den er basert på skandinaviske markedsforhold, skandinaviske arbeidslover, skandinaviske tariffavtaler og skandinaviske fagforeninger. Dette er plattformer som SAS trenger for å være lønnsom, sier Van der Werff, og fortsetter:
– Intensjonen vår er å utvide det til Oslo og Stockholm. Vi ser på hva som kreves rent praktisk sett, mens vi starter i København.
SAS har nylig inngått en ny tariffavtale med en annen fagforening, FPU, for dette selskapet, noe som har skapt stor frustrasjon i de andre fagforeningene.
SAS-sjefen pekte for øvrig på at selskapet har signert en ny tariffavtale nylig med danske flymekanikere:
– Det er positivt, men det er mer å gjøre, sa konsernsjefen under presentasjonen.
