Over 477 sider presenterer Skatteutvalget sine forslag til endringer i nesten alt som finnes av skatte- og avgiftsområder. Hele 303 ganger nevnes «proveny» og 505 ganger varianter av «effektivt» og «effektivitet». Likevel er forslagene, i motsetning til de fleste tidligere store skatteutredninger, ikke en «take it or leave it»-pakke hvor det ikke er mulig å velge bort de elementene man ikke liker.
– Man kunne dratt det enda lengre, og spørre om dette er et korthus, hvor man hvis man tar bort en bit, så ramler alt sammen. Svaret på det er nei, sier utvalgsleder Ragnar Torvik.
– Alt vi gjør er skalerbart. Vi kan godt øke noen av skattene enda mer for å redusere skatten på arbeid eller formue enda mer, understreker han.
– Derfor er det store muligheter for å gjøre ting med utgangspunkt i det vi foreslår. Selv om vi går ganske langt i å foreslå enkeltsatser, så er ikke det en fasit. Men prinsippene vi foreslår, de kan du ta i bruk.
Økonom-klassiker igjen
– En kandidat til å ryke er forslagene om boligbeskatningen, som aldri har vært populært blant politikerne, men alltid blant økonomene. Hvorfor skal det overleve denne gangen?
– Jeg tror det kan overleve denne gangen, fordi vi ikke foreslår økt boligskatt for at skatten skal øke, men for å bruke provenyet på å redusere formuesskatten og skatt på arbeid, spår Torvik.
– Det gjør at man kanskje ser forslaget i en større kontekst. Det er ikke for å få inn mer penger, men for å få inn penger på en mer fornuftig måte.
Torvik mener også at utvalget foreslår en veldig beskjeden skatteøkning på boliger:
– Det er 1 prosent av boligen din som blir knyttet til inntekten din, og som blir skattet med 0,22 prosent. Nå har Norges Bank økt renten med 0,25 prosentpoeng ganger 10, her er det 0,22. Dette er ganske udramatisk, og derfor bør det innføres.
Fra formue til arv
Utvalgets rettesnor har, ifølge Torvik, å se på hvilke skatter som gjør mest og minst skade, og tilpasse sine forslag til dette.
– Det har vært viktig for oss å se hvilke skatter som er mest skadelig og minst skadelig. Og så kan vi flytte skatter, slik at vi skatter mer der skattene gjør minst skade, og vi skatter mindre der skattene gjør størst skade, sier han til Finansavisen.
– Å redusere skatt på arbeid, og gjøre det mer lønnsomt å være på arbeid enn på trygd, har veldig god samfunnsmessig effektivitet, og når det gjelder formuesskatt, så er vi enig om at formuesskatten har en del uheldige elementer.
Derfor foreslår utvalget heller å erstatte deler av formuesskatten med arveskatt:
– Vi innfører ikke arveskatt fordi vi ønsker å ta folk med arv, men fordi vi reduserer formuesskatten, og vi reduserer formuesskatten med mer enn vi gjør med arveskatten.
