En kraftig økning i eiendomsskatten for 2022 fikk hytteeier Morten Klevjer til å stille spørsmål om hvordan kommunen egentlig hadde vurdert fritidsboligen hans, og om alle hyttene i hyttefeltet var behandlet på samme måte.
For å vurdere dette ba han om innsyn i faktortallene som la grunnlaget for eiendomsskatten på egen og hyttenaboenes eiendommer. Men kommunen sa nei, og begrunnet det med at det er taushetsplikt knyttet til «opplysninger om noens formuesforhold».
Kommunen tapte
Spørsmålet er siden blitt behandlet i en rekke instanser – først hos Statsforvalteren, deretter i Oslo tingrett, og nå senest i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten er kommet til at Notodden kommune ikke kan nekte hytteeieren innsyn i faktortallene til naboeiendommene ved å vise til at disse er taushetsbelagte. Det var Notodden kommune som saksøkte staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet, mens Morten Klevjer ikke er direkte part i saken.
Taksering etter sjablongmetode
En rekke fakta om eiendommen, som eiendomstype, areal og etasjefaktorer og kvadratmeterpris etter sjablong ganges opp med skjønnsmessig vurdering av forhold på eiendommen (indre faktor) og skjønnsmessig vurdering av forhold rundt eiendommen (ytre faktor). Til sist ganges dette med en sonefaktor. Som oftest er sjablongen for kvadratmeterpriser og sonefaktorene oppgitt i kommunens retningslinjer.
45 prosent høyere
Da Klevjer, som selv er statsautorisert revisor og har jobbet med skatt i 20 år, ba om innsyn i sjablongfaktorene for både egen hytte og de andre hyttene i hyttefeltet, fikk han kun innsyn i sjablongfaktorene for egen hytte. Her kom det frem at for hans hytte var indre faktor satt til 1,45. Under vurderingen ramses hems, normal stand, god stand og små arealer opp som begrunnelser for dette tallet. En faktor på 1,45 betyr at eiendomsskattegrunnlaget blir 45 prosent høyere enn om faktoren var satt til 1.
Ytre faktor er satt til 1.
Ikke grunnlaget
– Jeg mener jeg ikke har fått innsyn i egen hytte heller, kun faktortallene, og ikke hva som er grunnlaget for at de har kommet til tallet på 1,45. Det er jo nettopp grunnlaget og hvilke vurderinger som ligger til grunn jeg er ute etter, sa Klevjer til Finansavisen i forkant av tingrettsbehandlingen av saken.
Kommunens egne retningslinjer ramser opp at ved vurdering av indre faktor skal funksjonalitet, alder, standard og hvorvidt det er innlagt strøm og vann og avløp ha betydning, men det gir ingen indikasjon på den tallmessige påvirkningen på denne faktoren.
– Nå blir det meget spennende å se hva kommunen foretar seg videre for å imøtekomme mitt krav om innsyn, og om de anker videre til Høyesterett, sier Klevjer etter den seneste dommen.
Finnes i register
Lagmannsretten har vurdert hvorvidt grunnlaget for faktortallet er undergitt taushetsplikt.
«Dersom en opplysning fremgår av offentlig tilgjengelige registre, kan det antakelig ikke spille noen rolle om opplysningene i den aktuelle saken er innhentet fra et slikt register eller direkte fra den skattepliktige,» heter det i dommen.
Bare dersom faktortallet bygger på taushetsbelagte opplysninger vil taushetsplikten være til hinder for å gi innsyn i faktortall, konkluderer retten. Derfor må dette vurderes konkret i hvert tilfelle.
Arbeidskrevende
Under saken har kommunen påpekt at det vil kunne være svært arbeidskrevende å behandle innsynssaker dersom det må foretas konkrete vurderinger av alle de opplysninger det kreves innsyn i. «Lagmannsretten har forståelse for det, men lovens ordning er likevel at kommunen ikke kan avslå en innsynsbegjæring (...) uten å ta konkret stilling til hvor langt taushetsplikten rekker,» heter det i dommen.
Kommunene benytter normalt et takseringsfirma til å gjennomføre befaringene av eiendommene, før sakkyndig nemnd takserer. Befaringen skjer imidlertid bare utenfra, slik at heller ikke takseringsfirmaet får gransket innvendige forhold.
