– Jeg blir ringt opp hver uke av folk som spør hvor de bør etablere seg. Flere ganger i uken.
Det sier Anders Mjåset, grunnleggeren av gründersamfunnet Mesh i Oslo. For rett over et år siden grunnla han organisasjonen Norwegian Alliance for Startup and Tech (NAST), i kjølvannet av exitskatten. Den gangen svarte 84 av 150 norske gründere at de vurderte, eller allerede hadde startet prosessen med å flytte fra Norge.
Siden den gang er norsk politikk snudd på hodet. Men ikke stemningen blant norske gründere, skal man tro Mjåset. Den har blitt verre.
– Vi hadde håpet at man ikke trengte å være så negative, krisemaksimere og polarisere så mye. Vi føler egentlig ikke at vi har gjort det heller. Dilemmaet har vært om man skal dra opp dette igjen.
Men nå girer organisasjonen likevel opp til valgkamp – som går av stabelen på årsmøtet 27. mai.
– Til nå er det jeg som har vært talsperson og litt primus motor for dette initiativet som er blitt drevet som et sideprosjekt sier han, og fortsetter:
– Men nå skal vi ha vårt første årsmøte, vi skal innstille et styre, og ansette to personer. Vi kommer til å ha en proff struktur og være en fullverdig organisasjon.
– Er du en lobbyist?
– Gjennom NAST er jeg en lobbyist for å fronte tech, innovasjon, startups og venturekapital i Norge.
Fire store ønsker
Skatt er en av NASTs viktigste saksområder. De har fire klare mål innenfor området:
Det skal altså komme særlig teknologi- og kunnskapsbaserte startups til gode. Men hverken software eller kunnskap leder til høye balanseverdier, og med mindre man henter inn høye summer 31. desember, er ikke nødvendigvis de endelige ligningsverdiene til eierne av unoterte bedrifter særlig høye.
– Er formuesskatt egentlig et så stort problem for gründere som man skal ha det til?
– For majoriteten av gründere er det ikke et direkte problem, formuesskatten ødelegger ikke for bredden.
– Men det ødelegger for de ti bedriftene som står på terskelen til å bli morgendagens hjørnestensbedrifter, og de hundre som har potensial til å bli nøkkelbedrifter. De som henter flere hundre millioner kroner, men hvor pengene er totalt illikvide.
De gründerne er ikke alene i kampen mot formuesskatt: flere av Norges mest formuende engasjerer seg i debatten. Noen fra Norge, noen fra Sveits.
– Er dere milliardærenes sympatiske frontfigurer?
– Absolutt ikke. At milliardærene flytter ut er ikke bra for kapitaltilgangen til norske gründere, men det er uansett lite kobling mellom gruppene.
– Noe av det vi er litt lei av er den polariserte debatten rundt formuesskatt. Det kan av og til virke som at både høyre- og venstresiden liker den litt. Men problemet vi vil få frem, er at det er illikvide, urealiserte og urealiserbare verdier som beskattes.
– Et bevis på at man ikke satser
Det er heller ikke bare formuesskatt gründerne vil ha bort, selv om den gjerne dominerer debatten. Mye av NASTs arbeid siden det offentlige opprøret i fjor har gått på direkte arbeid med politikere for å fronte sakene.
– Vi opplever at høyresiden har tatt dette til seg, og begynt å lage politikk rundt det. Med venstresiden, og særlig Arbeiderpartiet, har jeg hatt mange gode samtaler.
– Jeg opplever at de genuint vil satse på entreprenørskap, men at de vil bake det inn i en 2040-plan. De er enige i at innovasjon er viktig, men det er typisk at de sier det, uten at politikken følger med. Problemet er at tiden er overmoden for handling nå, sier Mjåset.
Blant visjonene som er lagt frem fra regjeringshold, er en egen stortingsmelding for gründere, som næringsminister Cecilie Myrseth la frem i november.
– Vi opplevde den som et bevis på at man ikke satser. Det var mer av det gamle, og det virket ikke som de hadde tatt til seg tilbakemeldingene fra miljøet i det hele tatt.
– Problemet er at vi relativt sett havner lenger bak Sverige og andre land som satser. Vi er avhengige av å være ledende på de områdene som er de viktigste i fremtiden.
Landsfaderen Stoltenberg
Siden november har noe annet av «det gamle» kommet tilbake: Jens Stoltenberg (Ap) gjorde comeback som finansminister i februar.
– Mange var spente på ham, jeg tror de fleste i gründermiljøet har et ekstremt godt inntrykk av Stoltenberg. Han er handlingsregelens far, økonom og næringsvennlig. Det er på en måte landsfaderen som kommer hjem.
– Så det var et håp om at Ap ville gripe muligheten til et skifte i nærings- og finanspolitikken. Per nå har det på ingen måte skjedd.
– Det ble tatt initiativ til forlik, var det et godt signal?
– Jeg tror alle er enige i at det er fornuftig med et skatteforlik, men det handler også om måten det blir gjort på. Jeg opplever ikke at man har diskutert sakene så dypt, og tror debatten bør gå lenger først. Vi opplever ikke at tech og venture prioriteres, eller at man har fått ordentlig frem hvordan det blir påvirket av skattesystemet.
– Nå er vår følelse heller at siden Ap er blitt sett på som næringsfiendtlige, vil de heller ha oppmerksomheten vekk fra tematikken.
Et annet Stoltenberg-grep er at bedriftseiere kan få mulighet til å utsette formuesskatten i tre år, gitt at de har likviditetsproblemer.
– For startupscenen gjør dette bare ting mer uoversiktlig, er Mjåsets dom.
