– Dette er et budskap som ikke kan gjentas mange nok ganger. For å opprettholde det norske velferdssamfunnet, og levere på de absolutte tingene vi må gjøre, skal vi bruke ganske mye penger i årene som kommer.
Det sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Han starter uken med pressemøte i forkant av regjeringens budsjettkonferanse tirsdag – også kjent som marskonferansen.
Det er her arbeidet med neste års statsbudsjett for alvor starter. Tradisjonelt legger departementene frem sine ønskesatsinger i forbindelse med konferansen.
Få av dem kan regne med store påplussinger, er signalene fra Stoltenberg mandag.
Noe av poenget er at store beløp fremover er bundet opp gjennom folketrygden, demografiske endringer og opptrapping av forsvaret. Dermed er det lite rom til annet.
– I budsjettet i fjor kuttet vi en del. Jeg bare varsler at det kommer til å bli kutt neste år, sier han.
Vi har redusert skattesubsidiene på elbiler. Og vi har brukt de pengene på å redusere skattene på arbeid.Jens Stoltenberg (Ap), finansminister
Kan bli skatteendringer
Næringsdepartementet var blant dem som fikk store kutt i årets statsbudsjett. Organisasjoner som Innovasjon Norge, Enova og Siva fikk betydelig mindre å rutte med.
– Er næringsstøtten nå er på et fornuftig nivå, eller er det rom for flere kutt?
– Det er et godt spørsmål jeg ikke har tenkt til å svare på nå. Jeg kommer ikke til å kommentere enkeltbiter. Men vi står overfor krevende valg, svarer finansministeren.
Hvis tidligere signaler er noe å gå etter, kan næringsstøtten likevel være et område som fortsatt står i spill. I oktober sa Stoltenberg blant annet at næringslivet «må ta et større ansvar selv».
Stoltenberg har også vært tydelig på at han ikke vil vente på et eventuelt skatteforlik for å gjøre endringer i skattesystemet. De overordnede linjene for skattepolitikken legges på marskonferansen.
– Vi har tettet noen skattehull. Vi har redusert skattesubsidiene på elbiler. Og vi har brukt de pengene på å redusere skattene på arbeid. Det er tegn på hva vi mener er fornuftig omlegging av skattesystemet, sier han.
Mer sårbare for aksjer
Krigsutbruddet i Midtøsten og stigende oljepriser danner bakteppet for budsjettkonferansen. Stoltenberg mener børsuro rammer Norge hardere enn potensielle gevinster fra økte energipriser.
Begrunnelsen er Oljefondet, som står for omtrent hver fjerde krone på statsbudsjettet.
– Høyere priser på olje og gass vil gi økte inntekter til Norge, mens en potensiell nedgang i de internasjonale finansmarkedene vil redusere verdien av Pensjonsfondet.
– Norge har blitt en investornasjon. Sårbarheten overfor energimarkedene er nå blitt erstattet med en sårbarhet overfor de internasjonale finansmarkedene, sier Stoltenberg.
– Med det i mente, er tiden inne for å legge oss under der vi har ligget på oljepengebruk, for å hedge mot uro?
– Handlingsregelen sier at vi over tid skal bruke den forventede realavkastningen av fondet, som vi anslår til tre prosent. De siste årene har vi ligget en del under. Grunnen til det er nettopp å tåle kriser. Vi ligger under i normale tider, og kanskje over i krisetider, eller hvis fondet faller mye i verdi, og over tid blir tre prosent.
– Så ja, det er et argument for å ligge under i det som kan kalles normale tider, sier han.
– Men er tiden inne for å legge seg under rettesnoren på 2,7 prosent?
– Det har vært en god praktisering av handlingsregelen. Mye kan ha skjedd frem til august, både når jeg har fondets størrelse og situasjonen i norsk økonomi. Jeg har ikke noe grunnlag i dag for å annonsere noen ny praktisering av handlingsregelen.
Jens Stoltenberg
