Fryser på ryggen etter krisemøte
Flyselskapene bønnfaller Avinor og politikerne om å ta konsekvensene av pandemien, etter å ha tapt titalls milliarder selv. – En så kraftig økning i Avinors avgifter vil potensielt ha to effekter.


Ingen fra Avinor deltok på krisemøtet med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) tirsdag, et møte NHO Luftfart hadde kalt inn til på vegne av sine medlemmer Norwegian, SAS og Norse Atlantic.
Bakteppet til møtet starter egentlig et par år tilbake i tid, da Norwegians aksjonærer og kreditorer måtte ta flere titalls milliarder kroner i tap og samtidig stille med 6 ferske milliarder for å redde selskapet etter pandemiens herjinger. Akkurat denne manøveren forsøker SAS å komme seg gjennom i skrivende stund, hvor en løsning på chapter 11-prosessen ventes allerede til uken. Regnestykket er relativt likt; kreditorene får stygge tap, mens aksjonærer må inn med rundt 10 milliarder kroner i frisk kapital.
At Avinor ser seg nødt til å øke avgiftene for å få budsjettene til å gå opp, har fått sikringen til å gå hos adm. direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart:
– På samme måte som flyselskapenes eiere og kreditorer har tatt store tap på sine investeringer, og flyselskapene har skalert ned sin virksomhet, så er det naturlig at staten som eier også tar inn over seg at markedet nå ser helt annerledes ut etter pandemien, brummer han.
Pest eller kolera
Widerøe på sin side overlevde pandemien, og skal overtas av Norwegian, dersom Konkurransetilsynet gir grønt lys. Men som de andre flyselskapene er Widerøe sjokkert etter Avinors forslag om å øke startavgiften fra 75 til 100 kroner, og passasjeravgiften fra 52 til 65 kroner. Dette utgjør en økning på henholdsvis 33 prosent og 25 prosent fra 2023 til 2024.
Krisemøtet tirsdag var «konstruktivt og ryddig», ifølge NHO Luftfart, men det kom ingen lovnader fra staten som eier av Avinor. Flyselskapene derimot, ser katastrofale konsekvenser.
– En så kraftig økning i Avinors avgifter vil ha potensielt to effekter, sier konsernsjef Stein Nilsen i Widerøe til Finansavisen.
– Det ene mulige scenarioet er at vi sender regningen videre til kunden.
Transportøkonomisk institutt har gjennom forskning vist til at priselastisiteten i luftfarten er slik at en prisøkning på 10 prosent reduserer etterspørselen med 5 prosent.
– Derfor er det nærliggende å tro at dersom regningen sendes videre i sin helhet til kundene, vil det gi redusert etterspørsel med påfølgende kutt i tilbudet, sier Nilsen.
Det andre alternativet han drar frem, er at avgiftsøkningen absorberes av selskapene:
– Det er fordi konkurransesituasjonen er slik at ingen våger å sende regningen videre når dyrtid allerede legger hardt press på etterspørselen etter flybilletter.
Nilsen legger til at dette også er «svært alvorlig», i en situasjon der bransjen strever med lønnsomheten, hvor fiskale skatter og avgifter øker parallelt med økte miljøavgifter samtidig som antallet reisende fremdeles er langt færre enn det de så i 2019.
– Redusert lønnsomhet i ruteregnskapet vil også til syvende og sist påvirke tilbudet. Det vil typisk være «tynne» ruter som allerede i dag sliter med lønnsomheten, som vil merke kutt først. Dette gjelder alle flyselskaper, ikke bare Widerøe, sier han, og smeller til:
– Derfor er det spesielt viktig at politikerne kjenner sin besøkelsestid og sikrer at skatte- og avgiftsgaloppen ikke raserer flytilbudet i distriktene.
La ned rute
Dagen før krisemøtet offentliggjorde SAS at selskapet legger ned de to daglige avgangene mellom Molde og Oslo fra 1. februar 2024, med en begrunnelse om at «ruten har vært svak over tid, og som har blitt ytterligere svekket etter pandemien».
Om dette er en del av strategien fra SAS for å skape høyere lønnsomhet på sikt, eller om dette er en demonstrasjon mot Avinor, kan det kun spekuleres i. Men at det kan komme flere kutt fra SAS er bombesikkert:
– Med den foreslåtte prisøkningen, som er mange ganger høyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet, så er SAS svært bekymret for at dette vil gi et dyrere og dårligere flytilbud for de reisende – spesielt i distriktet.
Konserndirektør Kjetil Håbjørg i SAS legger samtidig til at dette ikke er unikt for SAS, men at «dette er noe bransjen står samlet om».
Han fortsetter:
– En prisøkning som utgjør 25 kroner pr. sete høres ikke mye ut, men for bransjen utgjør dette 600 millioner kroner i økte kostnader pr. år, og det er totalt uakseptabelt. Men det er viktig for oss å understreke at vi ønsker å finne måter hvor vi kan komme til enighet med Avinor om en avgiftsutvikling som er bærekraftig for markedet for å opprettholde det rutetilbudet vi har i Norge.
Finansavisen har vært i kontakt med Norwegian, som for en gangs skyld enes med SAS, men som lar NHO Luftfart snakke på vegne at seg selv denne gangen.




