Digitalisering er en dominerende trend for både næringsliv og i dagligliv. Ny teknologi er i ferd med å snu om livene våre og fremdeles er vi på et tidlig stadium av hva vi har i vente.
Nylig publiserte Handelsblatt Research Institute resultatene fra en felles-Europeisk undersøkelse som viser at Norge på mange områder ligger etter våre naboland i å favne om fremtidens teknologiske løsninger.
Jakten på atomet
En 48 år gammel norsk førsteamanuensis og forsker ved Høgskolen i Molde, er derimot med på kappløpet om å bringe enda kraftigere og revolusjonerende teknologi på banen.
Kvantedatamaskinen.
For Per Kristian Rekdal er muligheten til å konferere og samarbeide med forskerkollegaer både i hjembyen Molde og rundt om i verden, som professor emeritus ved NTNU, Bo-Sture K. Skagerstam som bor i Gøteborg, uvurderlig. Uten muligheten til fjernsamarbeid via nettet, tviler han på at forskningen han og Skagerstam bidro til ville blitt sitert av nobelprisvinneren i fysikk i 2012, Serge Haroche.
- Uten fjernsamarbeid kunne jeg ikke operert sammen med kollegaer og forskere med samme interesse som meg. Uten teknologien og samarbeidet ville det ikke blitt noe av publikasjonene som har blitt sitert av rundt 20 ganger av Haroche, forteller han før han fastslår at bruken av teknologi er helt avgjørende.
Rekdal har internasjonal erfaring og var gjesteforsker både ved Imperial College i London og Universität Graz i Østerrike.
- Jeg jobber blant annet med kvanteoptikk i Molde, noe ingen andre i Molde jobber med. Egentlig burde jeg fortsatt å bo i London og jobbet ved Imperial College som jeg gjorde i 2002-2004. Der ville jeg hatt et kvanteoptikk-miljø rundt meg. Men likevel kan jeg bo i Molde, noe teknologien muliggjør, forteller Rekdal.
Snart er han og forskerkollega Skagerstam ute med en vitenskapelig monografi hvor de oppsummerer 20 år med grunnforskning innen kvanteoptikk. Boken blir på nesten 1000 sider og er muliggjort med fjernarbeide de to i mellom.
- Det er et stort og omfattende arbeid. Et godt eksempel på samarbeid over nettet som er muliggjort via teknologi. Boken inneholder også ny forskning og innsikt i kvanteoptikk som ikke tidligere har blitt publisert og for egen del så er dette det største akademiske arbeidet jeg har vært med på i min karriere, forteller Rekdal.
Arbeidsgiveransvar
Undersøkelsen fra Handelsblatt Research Institute overrasker ikke 48-åringen. Han er veldig klar på at arbeidsgivere blir nødt til å posisjonere seg gjennom både holdninger og arbeidspolitikk om de ønsker å holde på ansatte med solid kompetanse og høyere utdanning i fremtiden.
LES MER:
Det er ikke kun teknologien som gjør at det er attraktivt for meg å jobbe slik jeg gjør. Arbeidsgivers holdninger og politikk er også utslagsgivende. Arbeidsplassen skal jo være attraktiv for også de med høyere utdanning. Da bør det være muligheter for en del fleksibilitet. For eksempel i form av hjemmekontor enkelte dager. Uten denne holdningen og arbeidspolitikken, kan arbeidsgivere oppfattes som mindre attraktive, sier han.
Det viser seg at Danmark, Tyskland, Sverige og Norge ligger bak de andre europeiske nasjonene når det kommer vilje og bruk av fremtidens teknologi.
Fra 1 sekund til millioner av år
Om forskerne får et gjennombrudd i sin årelange forskning, kan vi vente oss en revolusjon når det kommer til blant annet datakraft.
Kvanteoptikk kan ha uante bruksmuligheter og handler om lys og atomer som påvirker hverandre.
- Det handler om å finne ut hvordan vi kan fange dem i feller. Holde på dem. Blant annet på grunn av forstyrrelser fra omliggende metaller, greier man bare fange atomene få sekunder, sier han og legger til:
- Men bytter man vanlig metall med superledende, og kjøler det ned, kan man fange atomer lenger enn universets levetid. Om man greier å forstå, kontrollere og manipulere atomer og lys, har det enorme bruksmuligheter. Én mulig anvendelse er såkalte kvantedatamaskiner. Noe av det dagens datamaskiner ville trenge millioner av år på å regne ut, vil en kvantedatamaskin bruke noen sekunder.
I dag strides vitenskapsfolk og andre eksperter over i hvilken grad kvantedatamaskiner kan brukes til kommersielle formål i stor skala. Den vil mest sannsynlig bli nyttig for å simulere atomer og atomenes egenskaper.
- Kvanteoptikk, som jeg jobber med, kan være viktig i mange sammenhenger, ikke bare for kvantedatamaskiner. Men målet er ikke hovedsakelig å utvikle kvantedatamaskiner. Det er å få en innsikt i fundamentale egenskaper til små kvantesystemer som kanskje gir oss anvendelsesområder som vi ikke per i dag makter å forutse, sier Rekdal.
Det er akkurat hva vi ikke kan forutse, som ser ut til å skremme mange av de ansatte i bedrifter rundt om i Europa. I Norge frykter 10% av de spurte at teknologi i fremtiden vil gjøre dem overflødige.
Rekdal ønsker selvsagt den teknologiske revolusjonen velkommen.
- Ja, jeg ønsker å ta i bruk ny teknologi. Jeg underviser blant annet i matematikk og mye av undervisningen foregår digitalt. En stor utfordring er å kommunisere digitalt med studentene i «real time» når det er store klasser på flere hundre studenter. Angående forskning så er det samme utfordringer: vi ønsker å kommunisere i «real time» med matematiske formler, og da bruker jeg noen ganger et digitalt tegnebrett, sier han.
Frykten og troen på VR
Rekdals oppfordring til teknologi-skeptikere er å se hvilke muligheter som ligger i å la kompetanse og informasjon flyte lett og raskt ved bruk av teknologi.
- Undervisningen jeg driver med, setter høyere krav til teknologien enn forskningen for min del. Angående forskningen, så gjør ofte utveksling av dokumenter via epost jobben. Så enkelt er det ikke alltid i undervisningen. Der brukes skjermdeling, digitalt tegnebrett for formler i tillegg til kamera og hodesett, forteller han og spår følgende om hva vi kan vente oss i nærmeste fremtid:
- På kort sikt tror jeg lyd og bilde blir bedre, og mer skalerbart. Med mer skalerbart mener jeg at flere deltakere kan bli med på store møter og webinarer. Kanskje VR-teknologi en gang i fremtiden kan blir så god at vi kommer ennå nærmere en realistisk opplevelse av et fysisk møte, avslutter han.
