Edvard Munch. Nikolai Astrup. Theodor Kittelsen. Store navn på anerkjente, norske kunstnere. Og noen få av mange navn Blomqvist Kunsthandel er på jakt etter når de samler inn verk til høstens auksjoner. En viktig del av arbeidet i forkant av auksjonene er å verdsette og verifisere kunstverkene. Det er jo gjerne derfor du kjøper et verk gjennom auksjonshusene. For å vite at du betaler for et ekte verk. Ikke en kopi.
Avdekker oftere kopier enn før
Blomqvist kunsthandel tilbyr, som flere andre, verdivurdering av kunstverk i forkant av auksjonene sine. Det går ut på å undersøke hva verkene er verdt, men det handler også om å undersøke om verkene er ekte vare.
– At vi gjør disse undersøkelsene er helt avgjørende, sier Elisabeth Vik Forsberg, Munch-ekspert ved Blomqvist Kunsthandel.
Auksjonshuset har arrangert kunstauksjoner i nesten 150 år, og Forsberg har vært med siden begynnelsen av 80-tallet. Stadig støter de på forfalskninger, kopier og reproduksjoner.
– Det er hvertfall et par ganger i måneden vi står overfor reproduksjoner eller kopier av kunst. Og det har blitt litt hyppigere den siste tiden, sier Forsberg.
SAMLET INN: Elisabeth Forsberg hos Blomqvist viser frem to verk de har fått inn den siste tiden. Litografiet til venstre er av Edvard Munch og skal auksjoneres bort i november. Det til høyre er derimot en kopi av "To mennesker. De ensomme". Foto: Iván Kverme
Vi befinner oss på bakrommet i Blomqvist sine lokaler i Tordenskiolds gate i Oslo. Midt i mellom Rådhuset og Stortinget. 12. november går en av Blomqvist sine årlige kunstauksjoner av stabelen. “Moderne, klassisk og Munch”. Og enn så lenge pågår innsamlingen av verk.
– De som leverer inn kunst for salg kan være så mye forskjellig. Det kan være godt voksne mennesker som vil omsette ting for å gjøre noe annet med pengene sine. Det kan være noen som har arvet og ikke liker kunstverket de har arvet. Noen flytter, og noen skiller seg. Det er mange historier bak et kunstverk som blir levert inn for salg.
Forfalskninger, kopier og reproduksjoner
På et bord foran oss ligger det tre verk som har kommet inn fra kunder den siste tiden. Et av Theodor Kittelsen og to av Edvard Munch.
– Disse er tatt ut av innrammingen sin, og det er veldig viktig for å gå grundigere til verks. Gammel innramming og gammelt glass gjør undersøkelsen for å finne ut av ekthet vanskelig, om ikke umulig, sier Forsberg.
– Med dagens teknologi så er det er lettere å kopiere kunstverk, men det er også lettere å se om et bilde er falskt eller kopi. Petra Pettersen, ved Munch-museet
Hun tar på seg et par hvite, tynne hansker og løfter opp et hvitt, tynt silkepapir fra et litografi i svart og hvitt. Selvportrett av Edvard Munch. Ved siden av henne ligger det flere forstørrelsesglass og hun plukker opp en liten lommelykt.
– Vi ser først og fremst etter at det er noenlunde riktig størrelse og at det er riktig signert. Det neste blir å se på tilstanden på selve trykket. Dette er litt brunaktig og det forteller oss at det har tiltrukket seg syre fra en gammel innramming. Disse alderstegnene er tegn på at det har eksistert lenge, og det kan være positivt når vi arbeider for å undersøke om verket er ekte.
UNDERSØKER: Blomqvist bruker lysbord for å se om kunstverkene de får inn har skader eller reparasjoner. – Det er vanskelig å få øye på det uten å bruke lysbordet, sier kunstekspert Elisabeth Forsberg. Her ligger et tresnitt av Nikolai Astrup på lysbordet. Foto: Iván Kverme
Forsberg forteller at hun ofte bruker omtrent en halvtime på å undersøke et kunstverk. Men noen ganger tar det mer tid, og andre ganger går det fortere. Hun beveger seg over til neste verk på benken. Vi kjenner det raskt igjen. Edvard Munch sitt kjente “To mennesker. De ensomme”.
– Dette fikk vi inn helt nylig, og kunden trodde de hadde en Munch. Men vi så fort at det var en reproduksjon, sier Forsberg.
I 2006 solgte Blomqvist et ekte eksemplar for over 8 millioner i tilslag. Hun løfter forsiktig opp en papirkant som ligger rundt bildet, og holder den oppe så vi kan kikke under. Der er det trykket “Printed in Germany”. Det er visst en form for plakat. En reproduksjon.
– Kundene har jo et håp om å selge noe verdifullt, så de kan bli veldig skuffet når de får den beskjeden fra oss. Og noen blir faktisk litt sinte.
Falsk eller ekte?
I år har Munch-museet på Tøyen blant annet hatt utstillingen med navnet “Falsk eller ekte?”. I utstillingen fikk man se eksempler på hvordan andre kunstnere kopierte og forholdt seg til Edvard Munch sine arbeider. Utstillingen skulle blant annet vise hvor vanskelig det kan være å skille originalverkene fra kopiene.
– Er det lettere å kopiere kunstverk i dag enn tidligere?
– Med dagens teknologi så er det er lettere å kopiere kunstverk, men det er også lettere å se om et bilde er falskt eller kopi, sier Petra Pettersen, kurator for maleri ved Munch-museet.
– Vi fikk dette inn helt nylig, og kunden trodde de hadde en Munch. Men vi så fort var en reproduksjon. Elisabeth Forsberg ved Blomqvist
Hun har jobbet med problematikken rundt forfalskninger og kopier av kunstverk i over 20 år ved Munchmuseet, og forteller at det er viktig å undersøke om verk er ekte for å unngå å bruke store beløp på verk som er lite verdt.
– Er det mer falsk kunst på markedet i dag?
– Det kan virke som om det er mer falsk kunst på markedet i dag enn tidligere, men det kan også ha med at antallet virker uforholdsmessig større på grunn av stadig bedre informasjonsflyt-muligheter, sier Pettersen.
Selv synes kuratoren ikke det er vanskelig å se om et Munch-verk er en forfalskning.
– Men her snakker jeg kun ut fra min lange erfaring med Munchs kunst, især hans malerier.
Prisrekorder
– Det har til alle tider vært interessant å lage kopier. Det er ikke noe nytt fenomen. De store kunstnere har blitt kopiert opp gjennom tidene. For eksempel Frits Thaulow var høyt ansett i sin egen tid og ble også kopiert. De kopiene er jo like gamle som hans egne bilder og det gjør at det er ekstra vanskelig å avdekke en kopi, sier Forsberg.
De siste årene har flere kunstverk fått prisrekorder. “Guldhornet” av Theodor Kittelsen ble solgt for ny norsk auksjonsrekord på 12,8 millioner kroner i 2018. Og jo dyrere verkene blir, desto viktigere er det å vite hva man faktisk betaler for.
UTSTYR: Kunstekspertene bruker diverse utstyr når de undersøker kunstverkene. Blant annet forstørrelsesglass, lommelykter, litteratur og hansker. Foto: Iván Kverme
– Det med å undersøke bilder blir vektlagt i dag på en helt annen måte enn da jeg begynte i Blomqvist. Generelt i kunsthandel er det mye viktigere i dag. Både fordi man trenger det, og fordi det finnes muligheter til å gjøre det grundigere. I dag er det lettere å avdekke forfalskninger enn det det var før. Vi har så mye mer litteratur og kunnskap å bruke, forteller Forsberg.
– Det er hvertfall et par ganger i måneden vi står overfor reproduksjoner, eller kopier av kunst. Og det har blitt litt hyppigere den siste tiden. Elisabeth Forsberg hos Blomqvist Kunsthandel
Vi har beveget oss bort fra bordet med litografiet av Munch, til et lysbord. Forsberg legger et tresnitt av Nikolai Astrup foran seg og slår på lysbordet.
– Når du legger et grafisk arbeid på lysbordet så vil du se eventuelle reparasjoner og andre skader som kan ha skjedd i tidens løp.
Forsberg peker på to små hull i verket som ligger foran henne.
– Det er vanskelig å få øye på det uten å bruke lysbordet. Det er veldig avslørende. Og her ser du også et hjørne som er reparert.
– Mye går på erfaring
Vi går opp én etasje, til et rom fylt med kunstverk. De er stablet tett i tett på alle vegger, fra gulv til tak. Forsberg setter et maleri av Anders Askevold på et staffeli og tar frem en avlang UV-lampe.
UV-LYS: Kunstekspert Elisabeth Forsberg bruker ultrafiolett lys for å avsløre falske signaturer på kunstverkene de får inn hos Blomqvist. Her avdekker hun en forfalskning av Anders Askevold. Foto: Iván Kverme
– Med dette UV-lyset kan vi avsløre om signaturen er påført et ferdig maleri i senere tid. Den skiller seg fra resten av malingen.
Kollega Gunnar Krogh-Hansen slår av taklyset i rommet. Det eneste som lyser opp er den lilla UV-lampen. Forsberg beveger lyset frem og tilbake over maleriet foran oss og forklarer at signaturen er lagt på i ettertid.
– Maleriet og signaturen hører ikke sammen. Det kan være et tydelig tegn på forfalskning. Men å se om et kunstverk er ekte handler i stor grad om å kjenne kunsten og kunstnerne. Mye går på erfaring, sier Forsberg.
margrethe.hegnar@finansavisen.no
