Everyone’s Favourite Economist, het et innlegg professor Kalle Moene holdt ved lanseringen av denne boken.

Fredag 30. august døde den prisbelønte økonomen Agnar Sandmo.

Tidligere samme dag arrangerte NHH et lanseringsseminar for boken.

Det er ubekvemt å anmelde memoarene til en mann som døde for en drøy måned siden, særlig hvis man skal fremføre noe annet enn lovord.

Denne anmelder har ikke studert ved Norges Handelshøyskole, og i motsetning til flere av våre lesere har jeg aldri møtt Agnar Sandmo, hørt forelesningene hans eller sittet i auditoriet på NHH som bærer hans navn.

Denne vurderingen blir altså skrevet av en som ikke er del av menigheten, men av en som titter inn.

«Mitt liv som økonom» er først og fremst en personlig fortelling, og siste kapittel har form av et farvel med dem som møtte og kjente ham.

Sandmo starter med begynnelsen: Oppveksten i Tønsberg i etterkrigsårene, tenårene, da han svermet for skjønnlitteratur, og senere de første årene som ung forsker ved NHH, som var blitt grunnlagt bare få år før han kom dit.

Han forteller om faren, som var formann på Tønsberg Margarinfabrikk, om de inspirerende lærerne han hadde på realskolen, og om hvordan han møtte kona.

Senere forteller han om folk han møtte og jobbet sammen med, for eksempel nobelprisvinner Joseph Stiglitz og Mervyn King, sjef for Bank of England fra 2003 til 2013.

En tredel ut i boken trekker Sandmo ut et skandaløst ess fra ermet, og da på det menneskelige planet. Da fikk han vite at mannen han trodde var hans onkel, i virkeligheten var faren, og omvendt.

Men Sandmo, som da var 34 år, lot seg ikke vippe av pinnen.

«Det tok meg egentlig bare et par dager å få orden på tankene når det gjaldt min egen person», skriver han.

Det blir sagt om Sandmo at han skrev klart og tenkte klart. Språket er direkte og teksten lettlest, uten språklige eskapader.

Sandmo fikk NHHs priser både for fremragende forskning og fremragende undervisning, og i senere år befattet han seg med økonomifagets hDystert om Sverige
istorie.

På 1970-tallet hadde han en gjesteopptreden i Prisrådet, forløperen til dagens Konkurransetilsyn.

Dette var et tiår da markedsøkonomisk logikk var tungsolgt vare, og det gjaldt også Prisrådet, der en høyesterettsdommer var formann, og flere øvrige medlemmer var jurister.

Én sak handlet om at en møbelprodusent nektet å levere til en forhandler fordi han ikke hadde et lokale som lot produsentens luksussofa komme til sin fulle rett.

En annen sak handlet om en elektroinstallatør som ønsket å etablere seg i et fylke der det krevdes konsesjon, og så ble han nektet konsesjon fordi “det ikke var plass til” en installatør til.

Tilfellet ble ekstra pikant når den som avgjorde konsesjonen var det fylkeskommunale kraftselskapet, som selv var fylkets største og eneste installatør.

Flere av rådets medlemmer forsto sofaleverandøren godt, og argumentet om at det ikke var plass til en ny installatør, vant adskillig forståelse.

«Hallo! Det var ikke få ganger at jeg befant meg i mindretall i rådet, noen ganger lettere sjokkskadet», står det i boken.

Slike anekdoter er det mange av, og det er det største plusset ved boken.

Samtidig forteller boktittelen og omslaget oss at den først og fremst henvender seg til dem som kjente eller kjenner til Sandmo fra før.

Dette er ikke boken du må lese for å henge med på samtalene i lunsjen.

Men for mange vil den være et hyggelig gjensyn med en populær professor.