– Bedrifter som ikke del er en av lavutslippssamfunnet har ikke livets rett, uttalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han var i Stortingets spørretime onsdag.

Da fikk han kritikk fra SV og Arbeiderpartiet for ikke å gjøre nok for å omstille norsk næringsliv. 

Opposisjonen mener regjeringen må styrke blant annet investeringsfondet Nysnø, klyngeprogrammene og Sivas Katapult-satsing.

Hvis det politisk besluttes å skru av bryteren i 2030, så kommer kompetansen og kapitalen i disse miljøene til å forsvinne ut av landet. Ikke i 2029, men fra første øyeblikk

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister

– Vi skal ikke ned til null

– Hva mener du med at bare bedrifter som er en del av lavutslippssamfunnet har livets rett?

– Vi skal kutte klimagassutslippene, og det at alle næringer og alle bedrifter må være en del av den løsninger. Det betyr ikke at ikke bransjer og næringer kan slippe ut klimagass.

– Det kan de?

– Jaja, selvfølgelig. Ellers kunne vi ikke hatt liv på jorden. For å si det slik: Jorden slipper ut CO₂. Det er heller ikke slik at vi skal ned til null klimagassutslipp sammenlignet med 1990-nivå. Men norsk næringsliv skal gjennom et stort grønt skifte som alle må forholde seg til. Alle i næringslivet vet det.

– For øvrig mener jeg at politisk avvikling av olje- og gassnæringen er en dårlig idé, for å si det forsiktig. Ikke minst hvis vi skal klare å få frem den teknologien vi trenger for å frem det grønne skiftet.

– Da forsvinner alt

– Er norsk olje og gass en del av løsningen eller en del av problemet for klimaet?

– Norsk olje og gass er en del av problemet, men derfor er de også en del av løsningen. Her er et eksempel: Norsk olje og gass henger nøye sammen med norsk maritim næring. Du kan ikke brekke løs olje- og gassnæringen, og så forvente at all annen kompetanse og kapital fortsetter som før.

– Hvis det politisk besluttes å skru av bryteren i 2030, kommer kompetansen og kapitalen i disse miljøene til å forsvinne ut av landet. Ikke i 2029, men fra første øyeblikk. Disse kompetansemiljøene trenger vi til å være med på det grønne skiftet. Equinors satsing på havvind er bare ett eksempel. Dessuten tror ingen at verden vil klare seg uten olje og gass i 2050.

Sliter med venstresiden

Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik sa til Finansavisen onsdag at Aker BP gjør det veldig godt i klimasammenligninger. Ifølge Hersvik slipper Aker BP bare ut 7,2 kilo CO2 for å utvinne ett fat olje, men det globale gjennomsnittet er på 18 kilo.

– Trenger vi flere som Aker BP og Karl Johnny Hersvik?

– Karl Johnny kjenner jeg litt. Han er god fyr, så jeg tar gjerne flere av ham. Jeg kan ikke gå god for tallene, og jeg kan ikke komme med noen product endorsement av Aker BP. Men alle må være del av det grønne skiftet, også olje- og gasselskapene.

– Det olje- og gassnæringen sliter med, er jo en venstreside og miljøaktivister som tror at hvis du bare skrur av hele næringen, skal du på en eller annen mirakuløs måte klare det grønne skiftet.

Subsidier og femårsplaner

– Er veien til det grønne skiftet brolagt med subsidier?

– Hvis du spør SV, er den jo det. De har uendelig tro på at det grønne skiftet kommer fra staten, ikke bare gjennom femårsplaner, men gjennom subsidieordninger og detaljerte reguleringer.

– Det tror ikke vi. Vi mener at det grønne skiftet må komme ved at man spiller på lag med markedet og privat næringsliv. Men at det kommer økte avgifter på klimagasser og flere reguleringer, det er helt sikkert