Havbruksskatteutvalget foreslo forrige uke en grunnrenteskatt på 40 prosent i laksenæringen. Næringen kjemper imot.

– Er det grunnrente i oppdrett?

– Oppdrett bruker en lokalitet i fjorden. Det har historisk hatt stor betydning for næringen – riktig temperert sjøvann, og så videre. Og man har en konsesjon som begrenser retten, fastslår Geir Ove Ystmark, adm. direktør i Sjømat Norge.

– Men det utvalget gjør, er å legge veldig vekt på det som har vært av produksjon og teknologi, og mye mindre vekt på utviklingstrekkene.

Stadig flere land

For noen år siden hadde Norge hele lakseproduksjonen, påpeker Ystmark.

– Så begynte aktørene å se etter hvor de ellers kunne etablere seg. Det har ført til at Norge har etablert lakseoppdrett i Skottland, Shetland, på Færøyene, Island, Canada, USA, Chile, Argentina er på vei opp nå, Russland investerer ganske tungt. Kina er også på vei inn i konvensjonell lakseproduksjon, sier Ystmark. 

Ved å gjøre det, øker du også antall sjøområder i verden som har riktig temperatur.

Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge

– Australia, New Zealand... Og så har du fått nye teknologiplattformer i tillegg. Da blir det store spørsmålet: Er lakseoppdrett en immobil næring, eller er den basert på mobilitet?

– Og hva er den?

– Den har gått fra å være mindre mobil til å bli stadig mindre mobil. Akkurat nå er vi i et systemskifte som kan gjøre den helt mobil. Og da kan en slik skattereform være det som dytter konkurransekraften og investeringene i den retningen.

– Tenker du da på landbasert oppdrett?

– Både landbasert og havbasert. I havbasert startet vi i de mest skjermede fjordene. Etter hvert som teknologien er blitt mer robust, har vi flyttet ut til stadig mer eksponert farvann. Med offshore-merdene kan du dra lakseproduksjonen enda lengre ut, sier Ystmark.

– Men ved å gjøre det, øker du også antall sjøområder i verden som har riktig temperatur. Og så har du landbasert i tillegg, selv i De forente arabiske emirater er det snakk om det. Hvis du kan produsere laks i ørkenen der, da kan vi ikke snakke om særlige fortrinn i lokalisering.

Fortrinn før og nå

– Hvis mye saltvann er like bra, hvorfor betalte sjømatselskapene 2,9 milliarder kroner for å få konsesjonene som ble lagt ut i 2018, konsesjoner som økte kapasiteten med 15.000 tonn, eller 2 prosent?

 – Det er fordi det er noen fortrinn i Norge, og de fortrinnene har vi fortsatt, medgir Ystmark.

– Spørsmålet er om det skal lages et skatteregime som gjør det mindre attraktivt å investere i utvikling basert på de norske fortrinnene, eller om vi skal satse på de norske fortrinnene. 

– Venter du at Norge i løpet av noen år vil miste sine fortrinn?

– Ja, det gjør jeg. Det ser man på utviklingen. Matproduksjon er noe alle vil ha. At laks har hatt så god avkastning er i seg selv en trigger.

Ifølge utvalget er langt de fleste konsesjonene gitt gratis eller til pris langt under markedspris, med 2018-auksjonen som unntak. Men det er ikke riktig, hevder Ystmark.

– Utvalget sier at bare 3 prosent er betalt til markedspris. Men hvis du går tilbake til år 2000, ble prisen satt til 5 millioner kroner i Norge som sådan, og 4 millioner i Troms og Finnmark. Det høres latterlig lavt ut, akkurat som leilighetsprisene i Oslo var latterlig lave den gangen, sier han.

DELER AV HAVBRUKSSKATTEUTVALGET: Utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe (i midten) presenterte rapporten 4. november. Her flankert av Linda Nøstbakken (fra venstre), Claire Winifred Armstrong, Vidar Christiansen og Grethe Fossli. Foto: Jone Frafjord

– Men det var riktig markedspris i 2000. Faktisk var prisen så høy at det først ikke var mulig å få solgt konsesjonene, man måtte gå tre runder med salg. 

– Hvor stor andel vil du si har blitt lagt ut til markedspris?

– Jeg tror professor Atle Guttormsen har rett i sitt anslag på over 80 prosent. Og det har ikke bare med hva staten har solgt for, men også med at konsesjonene har vært omsatt.

Tør ikke stole på landsmøtevedtak

– Regjeringspartiene er stort sett mot grunnrentebeskatning av oppdrett. Frykter du at en rødgrønn regjering vil finne NOU-en frem igjen?

– Selv om det var vedtak på landsmøtene, blir det jo en høring og en debatt nå, sier Ystmark.

– I både regjeringspartiene og opposisjonen er det ulike synspunkter. Å innkassere en seier nå vil være hovmodig. Hovmod står for fall, og jeg har ikke tenkt å falle.