Da statsbudsjettet for 2020 ble presentert, var nok et flertall av fagøkonomene overrasket over at det var relativt stramt. De fleste var nok positivt overrasket.

Samtidig kan man argumentere for at budsjettet burde vært mer ekspansivt. Det gjør førsteamanuensis Fredrik Wulfsberg (OsloMet) i en artikkel i Samfunnsøkonomen. Wulfsberg understreker at han skjønner «bærekraftargumentene» for å holde igjen på oljepengebruken. Samtidig viser han hvordan norske statsbudsjetter ikke har vært veldig motsykliske de siste tiårene, og særlig etter innføringen av inflasjonsmålet i 2001, da pengepolitikken fikk hovedansvaret for stabilisering av økonomien.

«Fallende og rekordlave globale renter og et rentegulv nær 0 prosent har redusert handlingsrommet for pengepolitikken. Reduksjonen i inflasjonsmålet bidro til å svekke handlingsrommet ytterligere. Dermed vil finanspolitikken bli viktigere for å unngå dype og langvarige lavkonjunkturer», konstaterer Wulfsberg.

Tradisjonelt har automatiske budsjettstabilisatorer tatt seg av mye av motkonjunkturpolitikken. I gode tider trekkes det inn (ekstra) mye i skatt, i gode tider utbetales (ekstra) mye i stønader. Siden 1990-tallet er disse stabilisatorene blitt svakere. En mulig årsak er at skattesystemet er mindre progressivt, en annen at arbeidsledigheten ikke har svingt mye, slik at det heller ikke har kommet store utbetalinger til dagpenger.

Les også

Regjeringen flytter 200 millioner i 2020-budsjettet

Regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF på Stortinget er nå enige om neste års statsbudsjett. De flytter på rundt 200 millioner kroner.

Med en rente som allerede er svært lav, og med et inflasjonsmål som er senket til 2,0 prosent, har pengepolitikken lite å gå på i dårlige tider (men vil fortsatt kunne bite godt fra seg hvis formålet er å dempe presstendenser i en høykonjunktur). Når samtidig finanspolitikken er blitt mindre aktiv, oppstår et vakuum.

Det beste ville være om de automatiske stabilisatorene virket kraftigere, for diskresjonære budsjettbeslutninger (stort sett fattet i lavkonjunkturer) har en tendens til å bli hengende ved oss lenge.

Men trenger vi en mer aktiv finanspolitikk nå? Ikke målt ved Norges Bank-favoritten produksjonsgapet, kanskje. Wulfsberg mener imidlertid at dette målet ser ut til å undervurdere dybden i nedturene, ikke minst etter oljeprisfallet i 2014. Dermed er det mer ledige ressurser i økonomien enn produksjonsgapet eller den lave ledigheten tilsier. Til tross for et høyt utdanningsnivå, har sysselsettingsraten i Norge falt fra å være høy internasjonalt sett, til å være lav.

Les også

– Ville jekket opp rentebanen

Hvis torsdagens rentemøte hadde vært et ordinært møte, ville den svake kronen fått Norges Bank til å heve rentebanen, tror Erik Bruce, Nordea Markets.

Lønnsfastsettelsen i frontfagsmodellen ser også ut til å være endret, slik at man nå tåler en høyere sysselsettingsrate uten inflasjonsproblemer. Dette tilsier at det er ubrukte ressurser, som en mer aktiv finanspolitikk kunne utløst, argumenterer Wulfsberg.

Budsjettet for 2020 er svakt kontraktivt, men mye tyder på at veksten blir lavere og ledigheten høyere enn regjeringen har lagt til grunn. Professor Erling Steigum (BI) peker i samme utgave av Samfunnsøkonomen på at Finansdepartementet har nedjustert sine internasjonale anslag mye, men de norske anslagene lite i statsbudsjettet for 2020.

Les også

Jensens første lille innstramming

For første gang sikter Siv Jensen mot reell innstramming i statsbudsjettet. Samtidig tror hun at Norge går nesten helt klar av den internasjonale uroen.

«Etter min mening er det grunn til å forvente at kombinasjonen av litt strammere økonomisk politikk, og betydelig svake internasjonale konjunkturer, kommer til å få større negative virkninger på den økonomiske veksten på fastlandet i 2019 og 2020 enn det Finansdepartements prognoser sier», skriver Steigum.

Les også

Ikke imponert av innstrammingen

Hadia Tajik (Ap) er ikke imponert over redusert oljepengebruk eller av KrFs preg på statsbudsjettet.

Nå er det omtrent én uke til Stortingets finanskomité skal avgi innstillingen om statsbudsjettet for 2020. Det er mer sannsynlig at det blir forsinkelser, selv med parlamentarisk flertall bak regjeringen, enn at det kommer inn faglig motiverte diskusjoner om hvor ekspansivt budsjettet skal være eller om de automatiske stabilisatorene bør styrkes. Men ingen skal si at ikke fagøkonomene har prøvd, selv om innspillene kom lovlig sent for denne budsjettbehandlingen.