Klimadebatten skaper mye engasjement. En av grunnene er at det er svært utfordrende å finne ut av hvor mye av klimaendringene som skyldes menneskeskapte utslipp, fordi det er for mange faktorer som spiller inn, og vi vet heller ikke hvor mye kapasitet atmosfæren har for drivhusgasser før det slår ut i store temperaturendringer. I tillegg tar det flere tiår før vi får full klimaeffekt av utslipp som skjer i dag. Da blir det rom for mye synsing.
Som privatpersoner er vi vant til å forsikre oss mot svært negative hendelser som for eksempel brann, selv om sannsynligheten for at det skal skje er liten. På samme måte er det en økende forståelse for å se på menneskeskapt påvirkning på klimaet med forsikringsøyne. Som økonom er jeg opptatt av at risiko skal prises riktig. Det har til nå ikke vært gjort for utslipp av CO2 på bred basis i verden.
I Kina setter man nå i gang prøvetiltak på innføring av CO2-avgift. Selv blant republikanere i USA ser man nå på initiativ for avgift hvor pengene som kommer inn skal distribueres til alle innbyggerne, kombinert med innføring av CO2-importtoll fra land som ikke har et slikt system selv. Da vil land uten CO2-avgift bli straffet hvis de eksporterer produktene sine og vil dermed få et incentiv til å ha tilsvarende avgifter selv for å slippe importtoll. Europa har et system hvor hver industri får en utslippskvote som aktørene kan bruke selv eller handle. I mange år har det ikke fungert bra, siden tilbud av kvoter har vært høyere enn etterspørselen.
Nå strammes det til på kvotene og CO2-prisene har steget kraftig fra rundt 5 euro pr. tonn til over 26 euro pr. tonn på kort tid. Ut i fra de analysene jeg har fått tak i, er sannsynligheten høy for at prisene vil fortsette mot 40 euro pr. tonn innen kort tid. Dette vil få store konsekvenser for forskjellige industrier. Hvor høyt kan prisene gå over noen år?
Teoretisk kan pristaket bli nivået som må til for å ta ut CO2 fra atmosfæren igjen. Det koster i overkant av 100 euro pr. tonn å bygge ut et stort fullskalakarbonfangstanlegg i dag. Den prisen vil gå ned i takt med den teknologiske utviklingen.
Innen oljesektoren mener jeg investorer allerede mer enn priser inn det grønne skiftet, noe jeg skrev om i forrige artikkel her i Finansavisen. I mange av de åpenbare grønne aksjene har investorer allerede priset inn svært høye forventninger. Men det finnes faktisk svært billige verdiaksjer som vil tjene på den grønne bølgen og fortsatt klare seg bra hvis prosessen strekker seg ut i tid.
Norske Skog selger overskuddskvoter av CO2. De booket inn 70 millioner for salg for 2019. Jeg tror de fort kan nesten doble inntjeningen fra salg av kvoter allerede til neste år. Det kan slå en del når forventet inntjening neste år ligger i overkant av 500 millioner, det vil si en P/E på 7. Hvis etterspørselen etter avispapir faller mer enn ventet, kan de enten redusere kapasiteten og selge flere CO2-kvoter eller konvertere til kartong/papp. Skogen til Stora Enso, som vi også eier, tror jeg også vil bli repriset.
Norsk Hydro er priset historisk lavt og har også et grønnskjær over seg
For å få til de ambisiøse utslippsmålene i Europa, må landene bygge ut strømnettverk betydelig. Gruvedrift høres jo ikke bra ut. Men det er faktisk kritisk å utvinne kobber hvis vi skal få til elektrifiseringen i Europa og etter hvert andre deler av verden. Boliden opererer i Sverige med relativt lav gjeld. Aksjen prises på P/E 10 med råvareprisestimater lavere enn det som forsvarer bygging av ny kapasitet.
Norsk Hydro er priset historisk lavt og har også et grønnskjær over seg. Aluminium er en viktig brikke for å bidra til energieffektivisering. I tillegg sitter de med eierskap og lange kontrakter av norsk vannkraft som vil tjene på økte CO2-priser.
Martin Mølsæter
Forvalter i First Fondene
NESTE UKE:
Bengt Jonassen
ABG Sundal Collier
