AI kuttet strømregningen hos Moelven

På et svensk sagbruk kombinerer Moelven sensorer og kunstig intelligens. Prosjektet har innfridd med betydelig strømreduksjon.

Publisert 24. nov. 2019 20:32
Article lead
MINDRE KRØLL: Ved Moelven-sagbruket i Valåsen har antallet uønskede driftsstanser gått ned etter at selskapet investerte i IoT og AI. Foto: Moelven/Erik Johnsen

På Valåsen, like utenfor Karlskoga i Midt-Sverige, ligger Moelvens største sagbruk.

Sammen med Netcompany, Research Institutes of Sweden, RemaSawco og Schneider Electric, har treforedlingsbedriften bygget opp infrastruktur som skal ta Moelven inn i industri 4.0-verden.

Siden vi allerede er svært automatiserte, har vi vært tydelige på at vi egentlig ikke kan ha færre ute i produksjonen enn det vi har i dag
Even Rognan Lutnæs, Moelven

Færre produksjonsstopp

Hensikten er å bruke teknologi, inkludert kunstig intelligens, til å redusere energiforbruket på sagbruket, bedre prosesseffektiviteten og øke kapasiteten ved å redusere antallet produksjonsstopp samt ta Moelven inn i industri 4.0.

Ved hjelp av et høyt antall sensorer i produksjonen som blant annet registrerer temperatur, strømforbruk og vibrasjon, kan sagbruket nå foreta analyse og oppfølging i sanntid.

– Et av målene er å redusere energiforbruket med 10 prosent, noe som er mye på et sagbruk, sier Even Rognan Lutnæs, IT-direktør i Moelven.

Et annet mål er å øke prosesseffekten.

– For strømforbruket har resultatene innfridd. Samtidig gir teknologien viktig innsikt i vedlikeholdsbehov og sporing, sier Lutnæs.

– Frykter de ansatte for jobbene når dere automatiserer og bygger inn AI-teknologi?

– Siden vi allerede er svært automatiserte, har vi vært tydelige på at vi egentlig ikke kan ha færre ute i produksjonen enn det vi har i dag, sier IT-direktøren.

Moelven vil at den nye teknologien skal utføre jobber selskapet ikke har klart å ta på seg tidligere, som å spå nedetid før den inntreffer ved å analysere mønstre i store datamengder.

Repeterbare rutineoppgaver, og oppgaver som krever store analyser, kan derimot roboter ta.

– Det samme gjelder oppgaver med HMS-risiko. Andre tunge løft- og flytteoppgaver kan maskinrobotene ta, sier Lutnæs.

Kompetansemangel

Seniorkonsulent Henrik Bøhler i Netcompany sier det er en god strategi å starte med IoT (tingenes internett) for å lykkes med AI.

Teknologiutviklingen går ekstremt fort, det skjer store endringer bare på få måneder
Johanne Birgitte Linde, Netcompany

– Samtidig er det viktig å finne rett balanse mellom forretningssiden, de som sitter med domenekunnskap, og fagekspertene som er gode på maskinlæring, sier han.

Netcompanys oppskrift på å lykkes med AI

  • Det er viktig med forståelse fra kunde og utviklere for at det ikke nødvendigvis vil være et mønster i dataene som fanges opp av modellen, og at den derfor ikke alltid vil gi resultater.
  • Oppnåelige mål som vil gi verdi for kunden er viktige for å lykkes. Prosjekter som handler om å forenkle arbeidsoppgaver, beslutningstøtte som et tillegg til en menneskelig vurdering eller det å fange opp 10 prosent flere kunder før de faller fra en tjeneste, vil kunne gi mye verdi. 
  • Dersom man derimot er nødt til å oppnå 100 prosent riktige resultater for å kunne bruke det man har utviklet, er sannsynligheten mye høyere for å ikke lykkes med AI-prosjektet.
  • Det behøves et godt samarbeid mellom utviklere som er gode på maskinlæring og kunden som har domenekunnskapen.
  • Datakvalitet er viktig, og er en forutsetning for gode AI-løsninger.

At selskaper som Moelven kjøper AI-kompetanse, samt kompetanse på IoT og andre fagområder, fra eksperter som Netcompany er ikke unikt. Både Netcompany og analyseselskaper som Gartner ser at virksomheter sliter med å holde seg oppdatert.

– Mange trenger ekspertkompetanse utenfra, fordi vi har få miljøer i Norge som er store nok til å ligge helt i front på utviklingen i bransjen. De mellomstore har ikke nok ressurser til å bygge de beste fagmiljøene, sier Christoffer Daae-Qvale, partner i Netcompany.

– Teknologiutviklingen går ekstremt fort, det skjer store endringer bare på få måneder, sier Johanne Birgitte Linde i Netcompany.

Hun har en master i maskinlæring fra NTNU og leder Netcompanys norske AI-gruppe.

Linde tror AI vil få en voldsom påvirkning de neste årene innenfor kategorisering av tekst, spesielt i saksbehandlings- og arkivsystemer, analyse av sensordata som kan predikere unormal oppførsel og beslutningsstøttesystemer innen bistand til medisinsk personell og tolkning av røntgenbilder.