William McChesney Martin, sjef for Federal Reserve fra 1951 til 1970 og fra Truman til Nixon, er nå særlig kjent for beskrivelsen av sentralbankens jobb: Å ta bort punsjebollen akkurat når festen er i ferd med å ta av.
Du skal ikke blande metaforer. USAs sentralbanksjef Jay Powell sa mandag at glasset er mer enn halvfullt og at det kan fylles ytterligere opp med den rette politikken. Men han har slett ikke tenkt å sprite opp pengepolitikken igjen, han sikter mer til at andre områder enn pengepolitikk må bidra til at styrkingen av arbeidsmarkedet kommer også folk med lave og middels inntekter til gode.
Etter tre rentekutt fra juli til oktober er budskapet nå heller at dagens pengepolitikk er passe så lenge Feds forutsetninger om moderat vekst, sterkt arbeidsmarked og inflasjon nær målet på 2 prosent holder.
Dessverre tyder Nowcast-modellene til Feds kontorer i Atlanta og New York på en veksttakt i fjerde kvartal på henholdsvis 0,4 prosent og 0,7 prosent. Enten legger ikke Powell så mye vekt på disse modellene, som løpende oppdateres etter hvert som mye nøkkeltall kommer inn, eller så tror han at en eventuell nedtur i veksten nå vil være forbigående.
Oktobertallene for ordreinngangen til kapitalvarer kom i går og var klart sterkere enn ventet, så Nowcast-tallene ligger an til å bli litt oppjusterte. Men det seneste anslaget for BNP-veksttakten i tredje kvartal ligger på 2,1 prosent, og forventningene til inneværende kvartal er ikke så mye lavere enn det.
Når Federal Reserve til slutt bestemte seg for å senke renten, begrunner Powell det blant annet med at anslagene for nøytral rente (r* , «r stjerne») og naturlig ledighetsrate (u*, «u stjerne») ble senket.
I forbindelse med en rekke Fed Listens-arrangementer rundt omkring i USA har sentralbanken fått innspill om hvordan pengepolitikken slår ut. Folk er bekymret for dyrere helse, dyrere boligmarked og dyrere college, men, sier Powell, ingen ser ut til å klage over at inflasjonen er under 2 prosent. Så hvorfor bryr Fed seg?
Fordi inflasjon som er vedvarende lavere enn målet til slutt kan trekke ned inflasjonsforventningene, og så trekke inflasjonen enda mer ned.
«Erfaringene fra Japan, og nå eurosonen, tyder på at denne dynamikken er vanskelig å reversere, og når den først er kommet i gang, kan den gjøre det vanskeligere for sentralbanken å støtte opp om økonomien gjennom å senke rentene ytterligere,» sa Powell mandag.
Likevel: Sentralbankene virker mindre villige til å nå enn for noen måneder siden.
Federal Reserve er på vent. Reserve Bank of Australia avviste denne uken at kvantitative lettelser (QE, obligasjonskjøp) er et sannsynlig alternativ. Riksbanken i Sverige har tidligere halvert sin styringsrente fra minus 0,50 til minus 0,25 prosent, og legger opp til å heve den helt til null om kort tid. QE fra eurosonen og Fed vil hjelpe, men den pengepolitiske medvinden for aksjemarkedet kan bli mindre neste år.
William M. Martin tok for øvrig ikke selv æren for punsjmetaforen. Slik falt hans ord under en tale i New York 19. oktober 1955:
«The Federal Reserve, as one writer put it, after the recent increase in the discount rate, is in the position of the chaperone who has ordered the punch bowl removed just when the party was really warming up.»
