Sjømat Norge, Norsk Industri og Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) foreslår at oppdrettsnæringen betaler arealleie i stedet for grunnrenteskatt på 40 prosent.

– Hva er fordelen med arealleie for næringen?

– Erfaringene fra andre næringer, som vindkraft, viser hvor viktig den lokale aksepten er, sier Geir Ove Ystmark, adm. direktør i Sjømat Norge.

– Det viktigste vi kan gjøre for lokal aksept er å skape arbeidsplasser, investere lokalt og å innfri på bærekraft. Å betale for bruk av sjøareal til den kommunen som bestemmer arealdisponeringen, gir noe tilbake til kommunen. 

Det blir lavere proveny. Da snakker vi om noen hundre millioner.

Geir Ove Ystmark

En statlig grunnrenteskatt kanaliserer produksjonsavgiften inn i det kommunale inntektsfordelingssystemet, påpeker Ystmark. 

– Det gir ikke bare skattemessig nedside for næringen. Det gjør også at du bryter kontakten med det lokale. 

Fylkesordfører i Troms og Finnmark, Ivar B. Prestbakmo (Sp), advarte mot en slik løsning under et Lerøy-seminar torsdag.

– Hans skrekkvisjon er at det innføres en statlig grunnrenteskatt, at konsesjonssatsinntektene flyttes over til staten, og at inntektene via produksjonsavgift blir utlignet via inntektsfordelingssystemet til kommunene. Da vil kommunene, og spesielt de som har få ansatte i næringen, reagere med å redusere tilgangen til areal, sier Ystmark.

– Da får du det motsatte av de vekstmulighetene vi har pekt på. Det blir tvert imot lavere produksjon.

Lavere skattetrykk

– Forslaget om grunnrenteskatt på 40 prosent tilsa inntil 7 milliarder kroner i årlig proveny. Hvor stor arealleie ser dere for dere?

– Vi ser for oss en moderat arealleie. Tall på 25 øre eller 35 øre kiloen har figurert i debatten, men det er ikke vi som skal sette prisen, det må gjøres etter en diskusjon blant partiene på Stortinget. Men det blir et moderat nivå, sier Ystmark.

– Husk også at den statlige grunnrenten er estimert til 7 milliarder kroner ut fra all-time high-laksepriser i perioden 2016–2018. Det er urealistiske tall som er solgt inn av de som ønsker grunnrenteskatt.

– Hva slags proveny blir det av 25 til 35 øre kiloen?

– Det blir lavere proveny. Da snakker vi om noen hundre millioner. Men det et et proveny som er til å leve med for næringen, samtidig som det gir kommunene økt sikkerhet og evne til å budsjettere med inntektene.

– I tillegg til de prinsipielle og byggesteinmessige fordelene med arealleie, så er det altså også en fordel for næringen at selve skattetrykket blir mindre?

– Ja, men det som kan være utfordrende med arealleie er at du kan få økt produksjonskostnad også i vanskelige tider. Derfor er det klokt å se på noen nødbremser som gjør at den leien kan ta bort i perioder der markedsprisen krysser produksjonskostnaden.

Mot vedtak i vår

Høringsfristen for utvalgets forslag om grunnrenteskatt er 4. februar. Regjeringspartiene har allerede uttrykt skepsis, men mandag ble det klart at FrP går ut av regjeringen. Stortinget har lagt opp til behandling av saken i vår.

– Er det viktig å få knesatt arealleie i denne perioden, slik at ikke en nytt flertall etter 2021 kommer med grunnrenteskatt likevel?

– Jeg tror at alle som har fulgt denne debatten skjønner at det å dra den ut år etter år etter år ikke er bra. Næringen trenger avklarte, langsiktige rammevilkår, sier Ystmark.

– Vi kan ikke ha hengende over oss en skattlegging som har i seg kraft til å desimere næringen over tid i Norge, og svekke aksjekursene radikalt på kort sikt. Den type spørsmål må man få avklart.

– Frykter du hva en ny finansminister kan finne på i inneværende stortingsperiode?

– Jeg skal ikke spekulere i hva en ny finansminister vil komme til å mene, eller hvem det blir. Men at det blir en mindretallsregjering gjør at mye makt flyttes til Stortinget, sier Ystmark.

– Det betyr også at de ulike partienes posisjoner blir viktigere.  Jeg regner med at Fremskrittspartiet vil ha en tydelig posisjon mot grunnrenteskatt, på samme måten som Senterpartiet og til dels SV. Så får vi se hva de har av handlingsrom.