Volvo XC40 er svært ettertraktet. Men da hovedsakelig i påvente av crossoveren som grønn elbil. Vi har testet den nye hybridske versjonen av Recharge – som er tilgjengelig hos forhandlere nå. Kan den sjarmere seg inn i norske hjem slik mang en Volvo før har gjort? Eller må det monetært piskes og brukes statlige skattelette-gulrøtter for å sette i gang smørevæskene til potensielle kjøpere? La oss se.
Det formelle
Tørre fakta først som sist: Volvo sier at XC40-en kommer seg opp og frem med «over 40 km rekkevidde på el». Supert. Sammenlignet med ekvivalenter fra Audi og Mercedes er det helt OK. Ikke for dårlig. Ikke for bra. Ved svipping rundt omkring i hovedstaden viser det 40 km å være et realistisk anslag. Er du en ungdommelig urbanist burde det være nok til å svippe deg lokalutslippsfritt mellom mikrobryggeriet og barbershopen – kanskje attpåtil tur/retur. Kortreist, med andre triggerord.
Bilen tolkes som en høytstående crossover av over gjennomsnittet kvalitet og prisrang (den starter på 479.000 kroner, mens testbilen koster nesten 650.000 kroner), utstyrt med en 1,5 liter turbomatet bensinmotor som iherdig samarbeider med en elmotor. Sammen produserer de 262 hestekrefter. Det er med andre ord nok futt i kjerra.
Så da har vi allerede det viktigste i dagens bilsamfunn dekket: XC40 er relativt gjerrig på dinosaurene, og kan kjøre tilstrekkelig langt på elektrisitet. Attpåtil har den ladeegenskapene du kan forvente innenfor rimelighetens grenser.
Da kan vi ta teksten videre til det noe mer morsomme. Er du derimot en som kjøper bil med skylapper, basert utelukkende på nitrist lesing av brosjyretillegg med evigvarende talltabeller på størrelse med et utviklingslands nasjonalbudsjett? Da kan du stoppe her. Tallene er klare: Volvo XC40 T5 Recharge i hybridversjon er nok ikke et dårlig kjøp.
Hvordan er den å kjøre?
Helt OK. I XC40 sitter du nesten like høyt som snekkeren i Hiluxen ved siden av deg i køen på E6. Det er gøy, men ikke hvil for hardt på din høye hest. I det en Porsche Macan raser forbi vil du nok fortsatt bli litt misunnelig – Volvoen stiller ikke med den samme moroa som Porsche-SUV-en i lommestørrelse.
Derimot svinger og hopper XC40en seg gjennom byen på smidig vis. Svingradiusen er tight, styringen lett og demperne relativt myke (selvsagt er det dog ingen Rolls-Royce). Ei heller vil noen våge å myse mot deg i luksusforak – dette er jo en Volvo.
Hybrid-systemet fungerer også nokså jevnt og fint, uten irriterende lugging eller ulyder.
Gjør den det en Volvo skal kunne gjøre?
Kina-Volvo er ikke som Göteborg-Volvo. Det kan vi ikke gjøre noe med. Det som har vært Volvos skjulte våpen i det skandinaviske samfunn – i det minste i tidsrommet mellom 60-tallets Amazon og 90-tallets 240 – er at de protesefargede stålboksene har greid å bli en del av eierfamilien. Som en trofast labrador. Kjent for å være litt grådig på foret, men liker en langtur. Et trygt valg. Derimot er XC40 T5 laget på en fabrikk i Belgia, da i kontrast til storebroren XC60 T8, som i fjor flyttet produksjonen til Kina.
Så kanskje 40-en faller litt mellom to kontinentalsokler? Vel, egentlig ikke. Den greier det en Volvo burde kunne gjøre. Du kan fylle det nesten 500 liter store bagasjeromme proppfullt med vintagemøbler, handleposer og små, fasjonable hunder. Og interiøret er funksjonelt, med fiffige løsninger. For eksempel gjør du enkelt has på den relativt magre utsikten bakover (grunnet lite vindu) med en knapp som feller ned nakkestøttene. Samt et klarbildet 360-graders ryggekamera som hjelper deg å sette vognen på plass i urbane lukeparkeringsutfordringer.
Volvo XC40 T5 Recharge (Twin Engine) R-Design
Motor: 1,5 bensin og elmotor
Hk/kW/Nm: 180+82/193/425
0–100 km/t: 7,3 sekunder
Toppfart: 180 km/t
Egenvekt: 1.871 kg
L/B/H: 442/186/165 cm
Forbruk: 0,2 l/mil
Batteri: 10,7 kwh
Elektrisk rekkevidde: 40 km
CO₂-utslipp: 41 g/km
Bagasjerom: 460 l
Rimeligste modell: 479.000
Denne modellen 520.900
Testbilen 644.515
Design
Praktisk
Relative ytelser
Veistøy
Kunne imponert med større elektrisk rekkevidde
Interiøret imponerer ikke på samme måten som storebrødrene
Noe dyr ferdigspekket
Volvo XC40 ser morsom, tøff og moderne ut. Det reflekterer bilens personlighet. Noen kan synes at den attpåtil ser best ut i billigste utførelse.
Innvendig er det utvilsomt skandinavisk av designspråk, med lite stæsj, men mye funksjonalitet. En forsmak på det gode liv i en XC90. Finisjeringen er derimot ikke på det samme nivået som sistnevnte.
Tja. Ikke noe å skrive hjem om.
Med 262 hestekrefter har XC40 mer enn nok «pepp» til å komme seg opp og frem.
I stil med andre crossovere på markedet.
Mest for pengene får du i en rimelig utgave.
Volvo XC40 T5 Recharge er en god bil for deg som ønsker en bekymringsfri crossover-tilværelse, med bedre grønn samvittighet enn de som kjører pur diesel og bensin.
Er Volvo XC40 et trygt valg?
Den hippe og urbane ungdommen liker spenning – på miljøvennlige premisser (naturligvis). Det må vi gi dem. Forøvrig, med alle finesseordene den svenske markedsføringsavdelingen har greid å riste av seg, kunne en nesten tolket at XC40 er den nye 240-en. Med andre ord familiebilen som også er tidenes ungdomsbil. Laksetrapp burde kanskje vært ekstrautstyr.
Uansett, svenskene tilbyr deg fem års nybilgaranti, lakkgaranti og hybridbatteriets garanti gjelder i opptil 8 år eller 160 000 km (det som kommer først).
Er den kul nok?
Volvo XC40 er like kul som faren din ikledd kritthvite joggesko og bøttehatt. De gjør seg begge to best i spesifikke settinger. Ellers funker det ikke. Dermed er det bedre om vi spør noe mer spesifikt: Er XC40 kul på fjellet? Nei. På fjellet er det de ekte firehjulstrekkerne som regjerer. Hva med på vei opp til fjellet? Tja. XC40 stiller bare med forhjulstrekk.
Er den i det minste kul i byen? Absolutt, fordi det ser ut som du alltid er på vei opp til fjellet. Sporty og hipp. Spesielt om du har skjegg i som strekker seg nedenfor adamseplet, samt rød alpelue med skrekk for å dekke over ørene.
Volvo XC40 er på sett og vis, med sitt tøffe design, selve definisjonen på første læresetning fra alle kjente internettkurs i selvsikkerhet: «Always dress like you are going somehwere better later».
Av ukjente grunner deler denne lille små-chubby svensken designelementer med franske og japanske ekvivalenter. DS3 Crossback og Toyota C-HR for eksempel, da alle tre har en merkelig skihoppformet schwung over partiet ved c-stolpen. Stakkars småbarn uten fullutviklet sidesyn som da ikke får nyte norsk natur i det du raser oppover riktig fylkesvei. Uansett, XC40-en ser nokså bra ut. Designet følger andre Volvoer nå til dags. Og det er absolutt ikke dumt.
Kan jeg doble prisen på bilen ved å krysse av for ekstrautstyr?
Nei. Volvo vil nok at du skal kunne aspirere mot en fullspekket XC90 når du utvider familien eller får høyere betalt jobb. Likevel vil muligens de fleste bilene som ruller ut av norske forhandlere lukte på prislapper rundt 600.000 kroner. Ekstrautstyr er gøy vet du!
Får en tilfredsstilt perverse behov for infotainment og kilowattimer, eller må man kjøpe Tesla?
Tja. XC40 har det sedvanlige infotainment-systemet som du også finner i andre biler fra Volvo og Polestar, med en velskulpturert layout som er overraskende intuitiv. Noen mener derimot at den er utdatert, fiklete og knotete, men de har nok ikke skjønt at det enkle ofte er det beste. Dette funker mer enn godt nok så lenge du ikke er ute etter noe som ligner mer på en spillkonsoll enn en bil.
Attpåtil får du trådløs telefonlading, eget «WiFi hotspot» i kabinen og god lyd (levert av Bang & Olufsen om du krysser av for det på smørbrødlisten).
Alt dette vil saktens være en revolusjon om du kommer fra en Volvo 240 som ungdomsbil, hvor det eneste elektroniske du hadde var et gigantisk ettermontert stereoanlegg og blinkende terninger hengende i frontruten.
Volvo XC40 er kul nok til å få godkjent av de unge lovende.
