Under treffet mellom finansminister Jan Tore Sanner og finansnæringen onsdag, foreslo Finans Norge å senke den motsykliske kapitalbufferen nå.
Fra nyttår er bankene pålagt å sette av 2,5 prosent til bufferen, for å ha ekstra å tære på ved en krise. Ved en krise hvor bankene går på tap, vil uendrede kapitalkrav, alt annet like, bidra til å trekke ned utlånsvolumene ekstra.
300-400 mrd. ekstra
Finans Norge anslår nå at en reduksjon i kapitalkravet på 1 prosentpoeng er nok til å gi 300-400 milliarder kroner i høyere utlån enn med uendret buffer.
– Vi har gjort et meget grovt anslag, der vi forutsetter samme risikovekt på balansen i alle banker, at nytt utlånsvolum blir sammensatt med om lag samme risikovekt som dagens balanse, og der bankene tilpasser seg ned mot nytt kapitalkravsnivå, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.
Dersom den økte utlånskapasiteten i hovedsak brukes på lån til næringslivet, der risikovektene er høye, vil effekten være i den nedre enden av intervallet 300-400 milliarder kroner, understreker han.
– Proaktivt kutt
– Vår holdning er at det er bedre å gjøre proaktive kutt i forkant for å forsøke å forhindre tap, enn å kutte i etterkant når tapene allerede har oppstått, sier han.
Finansdepartementet, som beslutter bufferkravene, og Norges Bank, som innstiller på hvor høye kravene skal være, har aldri vært presise på om bankene først må konstatere faktiske tap før bufferen eventuelt kan senkes.
Norges Bank har imidlertid vist i sine stresstester at lavere bufferkrav ved en krise kan demme opp for svært mye av den ekstra innstrammingen bankene ellers ville påføre økonomien ved å stramme til på nye lån.
– Gjør man ingenting nå når risikoen øker og bankene må stramme inn fordi risikovektene øker, virker kapitalkravene medsyklisk, og forsterker eventuelle problemer, mener Staavi.
