– Trolig burde Statens obligasjonsfond bli permanent, sier Morten Steinsland, leder av renteforvaltningen i Alfred Berg.
I dagens avis skriver Steinsland i en kronikk om den ekstreme likviditetskrisen som rammet det norske markedet brått i mars. I tillegg til den økte kredittrisikoen som fulgte av uroen rundt coronaviruset, ble likviditetssituasjonen kraftig forverret av to endringer som ble innført som svar på finanskrisen i 2008.
Den ene er at bankene er pålagt økt egenkapital, og dermed i mindre grad er i stand til å forsyne markedet med likviditet, og den andre krav om sikkerhetsstillelse for bedrifters og fonds valutasikringer. Med stupet i kronekursen førte dette til at «alle» ville selge, og «ingen» ville kjøpe.
– Starten på 2020-krisen
– Mener du at disse endringene for bankene og fondene har vært gal medisin?
– Egentlig ikke. Dette var logiske svar på problemene under finanskrisen i 2008. Men det som var løsningen på finanskrisen i 2008, har vist seg å være starten på finanskrisen i 2020, mener Steinsland.
– Dette har ført til at bankene nærmest er skviset ut av rollen som likviditetsforsyner til markedene. Det så vi tydelig i mars. Noen, som Fed og Riksbanken, var tidlig på plass med sine grep. Etter hvert kom Norge med Statens obligasjonsfond (SOF). En forskjell er at SOF er ment som et krisetiltak i Norge, mens det er permanent i andre land, sier Steinsland.
– Da må vi diskutere hvem som skal fylle likviditetsrollen etter bankene. Nå er det ingen frykt for at bankene skal gå over ende. Da må vi spørre hva som skal til for at bedriftene skal ha et fungerende kapitalmarked.
– Nå er det for sent
– SOF er tydelig på at de skal være markedsorienterte og tjene på sine investeringer. Betyr det at SOF primært vil ta godbitene i markedet, og overlate resten til øvrige markedsaktører?
– Det vet vi ikke ennå. Det må i hvert fall være et mål at SOF raskt tar i bruk sin kapital. Under finanskrisen hadde SOF like mye kapital, 50 milliarder kroner, men fikk nesten ikke brukt noe, sier Steinsland.
– Kanskje blir det slik denne gangen også, for nå er det for sent. Det er ingen som har behov for å selge nå. Det var i mars det behovet var der. Derfor burde SOF vært på banen i starten av mars.
– Og det tilsier at SOF burde være en permanent ordning, for å være i forkant av neste krise?
– Ja. Nå vil SOF ha en psykologisk effekt, ved at markedet vet at det er en «back stop», og det kan hindre at panikken brer seg igjen, men jeg tror ikke de vil få brukt mye av sin kapital hvis de ikke har en permanent funksjon.
– Må gå utenom bankene
– Hvilke øvrige grep etterlyser du for å være forberedt på lignende markedsutslag som i mars?
– Norges Bank og Finansdepartementet må vurdere om de kan ta grep som går utenom bankene. Nå stiller Norges Bank med F-lån, men det hjelper lite når bankene ikke er villige til å kommittere for bedriftene, mener Steinsland.
– Det kunne vært løst ved at Norges Bank ga repo-adgang for flere enn bankene. Når det ikke lenger er bankene som står for likviditetstilførselen til markedene, trenger vi noe mer.
